Slaget ved Hof

Slaget ved Hof
Konflikt: Den fjerde koalisjonskrigen under Napoleonskrigene
Dato6. februar 1807
StedHof i Preussen, idag Dwórzno i Polen
ResultatFransk seier[1]
Stridende parter
Det franske keiserdømmet Det russiske keiserdømmet
Kommandanter og ledere
Joachim Murat Nicloas Soult Barclay de Tolly
Styrker
Rundt 10 000 [1]ca. 7 000 [1]
Tap
Ca.1500[1] eller rundt 2 500[2]Ca.2000[1] Soult påsto russerne mistet ca.8000 mann[2]

Slaget ved Hof var et slag under den fjerde koalisjonskrigen mellom franske fortropper og en russisk baktropp i 1807.

Slaget ble innledet den 6. februar, eller 25. februar som var etter den russiske kalenderen, i 1807, under den russiske hærens retrett fra Jankovo, dagens polske Janikowo, til Landsberg, dagens Górowo Iławeckie i Polen,[3] beordret den russiske øverstkommanderende Levin Benningsen generalmajor Barclay de Tollys baktropp på den russiske venstre flanke (fem tusen soldater) til å holde tilbake franskmennene mens resten av hæren inntok posisjoner ved Landsberg.[4][5]

En del av Barclay de Tolly styrke (1 bataljon, 4 eskadroner og 2 kavaleriavdelinger), under ledelse av Ivan Dorokhov inntok landsbyen Zinken, nå Zięby i Polen. Resten av hæren (11 bataljoner, 16 eskadroner og enda 10 kavaleriavdelinger) ble plassert på høyder bak en bekk[a] sør for landsbyen Hof, dagens Dwórzno i Polen.

Slaget

Omkring klokken tre om dagen ankom den franske marskalken Joachim Murat med 30 eskadroner til Zinken, og han drev tilbake Dorokhovs fortropp.[2][4]

Støttet av kanonild gikk store deler av Murats kavaleri til angrep på den russiske hovedstyrken over en bekk på slagfeltet. Det franske kavaleriet stormet russerne over en bro over denne bekken, og etter flere angrep lyktes de franske kyrasserer å overrumple en russisk firkantformasjon, som ble kjørt ned av flyktende russisk kavaleri.[6]

Russerne trakk seg tilbake til høyder nord for Hof, hvor de forente seg med 5 bataljoner under knjaz Dolgorukov, sendt av Benningsen for å støtte baktroppen. Barclay beordret Dolgorukov å innta posisjoner på høyre side av veien fra Hof til Landsberg, mens han selv med resten av troppene marsjerte mot venstre side.[4]

Franskmennene, forsterket av marskalk Soults infanteri, gikk løs på russernes venstre flanke mens de forsøkte å avskjære dem veien for tilbaketrekning. Etter harde kamper fram til mørkets fall forlot Barclays styrker slagfeltet og gikk mot Landsberg, hvor hovedstyrken under Benningsen befant seg.[2][7]

Samme natt forlot russerne Landsberg, og marsjerte mot Preussich-Eylau.[4] Baktroppen deres ble igjen ved Landsberg, hvor den tidlig den 7. februar utkjempet en times kamp med franskmenne før den fulgte etter mot Eylau.[2]

Det større og blodigere slaget ved Eylau fant sted den 7. og 8. februar, nordøst for Hof og Landsberg.

Dette slaget er likefullt hedret i Triumfbuen i Paris, hvor de falne i slaget er nevnt ved navn.

Noter

Type nummerering
  1. ^ Karl Jakob Skarstein refererer til bekken som «en liten elv».

Referanser

  1. ^ a b c d e Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book. Greenhill Books. s. 240–241. 
  2. ^ a b c d e «Combat of Hof, 6 February 1807». www.historyofwar.org. Besøkt 14. mai 2020. 
  3. ^ Se kart av Heilsberg (Russisk)
  4. ^ a b c d Russisk wikisource om slaget ved Hof. (ВЭ/ВТ/Гоф)
  5. ^ G. A. Leer, Obzor voin Rossii ot Petra Velikogo do nashikh dneij (Oversikt over Russlands kriger fra Peter den store til våre dager). Sankt Petersburg, 1885-1896.
  6. ^ Karl Jakob Skarstein (2010). «Slaget ved Eylau 8. februar 1807 - del 1». Militærhistorie (NR. 2-2010): 43. 
  7. ^ Karl Jakob Skarstein (2010). «Slaget ved Eylau 8. februar 1807 - del 1». Militærhistorie (NR. 2-2010): 42. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata