Størrelse
(pkt.) |
Navn
|
| 2 |
Kvartpetit
|
| 3 |
Brillant
|
| 4 |
Diamant/Mignon
|
| 5 |
Perl
|
| 6 |
Nonpareille
|
| 7 |
Kolonell
|
| 8 |
Petit
|
| 9 |
Borgis
|
| 10 |
Korpus
|
| 12 |
Cicero
|
| 14 |
Mittel
|
| 16 |
Tertia
|
| 20 |
Tekst
|
| 24 |
Dobbel cicero (To cicero)
|
| 28 |
Dobbelmittel
|
| 32 |
Liten kanon
|
| 36 |
Kanon
|
| 42 |
Stor kanon
|
| 48 |
Liten missal
|
| 60 |
Stor missal
|
| 72 |
Liten sabon
|
| 76 |
Sabon (fin sabon)
|
| 84 |
Stor sabon (grov sabon)
|
| 96 |
Real
|
| 108 |
Imperial
|
Skriftgrad er den typografiske betegnelsen på skriftstørrelse. I typografisk sammenheng brukes gjerne bare betegnelsen grad. Skriftgraden er i dag normalt angitt i antall punkter, men tidligere brukte en navn på de forskjellige skriftgradene (se tabell). Et punkt i typografisk sammenheng er 0,376 mm.[trenger referanse]
For 12 punkters skrift er altså skriftgraden 12 punkter. Bøker som skal leses av voksne settes normalt i en skriftgrad på 10, 11 eller 12 punkter. Aviser og tidsskrifter bruker gjerne en skriftgrad på 7, 8 eller 9 punkter.
Kolofonsiden i bøker angir ofte hvilken grad og kegel (linjeavstand) som er brukt. Dette angis som skriftgrad-skråstrek-kegel, for eksempel «10/12» (uttales «ti på tolv»), som betyr 10 punkters grad på 12 punkters kegel. Den eldre betegnelsen for «10/12» er «korpus grad på cicero kegel».
En gefirt er en typografiske lengdeenhet som er lik skriftgraden.