Sjøgata 3 ble bygget mellom 1834 og 1836 som en del av en bredere utbygging i Moss på 1800-tallet, en tid da byen gjennomgikk betydelige endringer knyttet til industriutvikling og urbanisering. Bygningen er en del av en sammenhengende trehusbebyggelse som kjennetegner området, der flere av husene har beholdt sitt opprinnelige uttrykk fra denne perioden. Dette gjelder særlig bakgårdsmiljøet, som er typisk for arbeiderstrøk på 1800-tallet, hvor det ble lagt vekt på funksjonalitet og nærhet til arbeidsplasser.
Sjøgata ligger i et område som på denne tiden var et viktig arbeiderstrøk i Moss. Byen var preget av industribedrifter, spesielt innen skipsbygging, sagbruk og annen trebearbeiding. De fleste beboerne i dette området var arbeidere eller håndverkere knyttet til disse næringene, noe som formet den enkle, men funksjonelle bebyggelsen.
Oppbygging og beskrivelse av huset
Bygningen på Sjøgata 3 er et trehus, bygget i en tidstypisk stil fra andre kvartal av 1800-tallet. Den består av én til to etasjer, og «ligger inntrukket på tomta», noe som er karakteristisk for bebyggelsen i området. Mange av bygningene i gaten har beholdt sitt opprinnelige utseende, og dette gjelder også for Sjøgata 3, som inngår i en regulert hensynssone, H570. Denne sonen ble definert i kommunedelplanen for Moss sentrum for perioden 2015 til 2026, med det formål å bevare områdets kulturhistoriske verdi som et autentisk arbeiderstrøk fra 1800-tallet.
Ifølge reguleringen er bygget «regulert for bevaring på bakgrunn av sin kulturhistoriske verdi som arbeiderstrøk fra 1800 tallet». Dette betyr at bygningen er beskyttet mot vesentlige endringer som kunne redusere dens historiske eller estetiske verdi. Den vernede statusen bidrar til å sikre at fremtidige generasjoner kan få innsikt i hvordan arbeidere og håndverkere levde og arbeidet i Moss på 1800-tallet.
I dag[når?] er Sjøgata 3 bevart under den juridiske kategorien «Vernet etter PBL» (Plan- og bygningsloven), som sikrer at bygningen ikke kan rives eller endres uten tillatelse som tar hensyn til dens historiske betydning. Bygningen inngår også i en bevaringsplan som strekker seg frem til 2026, og hensynet til å opprettholde det opprinnelige arbeiderstrøket står sentralt i bevaringen.
Bevaringen av Sjøgata 3 og de omkringliggende bygningene er et viktig tiltak for å holde fast på den kulturhistoriske verdien knyttet til Moss’ arbeidermiljø på 1800-tallet. Bygningen er ikke bare en viktig del av byens arkitektoniske arv, men også et vitnesbyrd om den sosiale og økonomiske historien til byen. Mange av disse bygningene representerer de nøkterne, men robuste, livene til de som bygde og drev byen fram i en tid med rask industriell utvikling.
Beboere og liv i området
Gjennom tidene har Sjøgata 3, som mange andre boliger i området, vært bebodd av arbeidsfolk og deres familier. På midten av 1800-tallet var Moss en by i vekst, og mange av innbyggerne i Sjøgata arbeidet på de lokale fabrikkene, sagbrukene eller skipsverftene. Det var vanlig at familiene hadde små husholdninger og levde tett på hverandre i bakgårdsmiljøer som var preget av sosiale bånd mellom naboene.
Gatenavnet «Sjøgata» viser til nærheten til sjøen, som var avgjørende for byens økonomi. Mange av innbyggerne i gaten kan ha vært knyttet til sjøfarten eller arbeid i byens havneområder. Den maritime aktiviteten hadde en sterk innflytelse på områdets utvikling, og boliger som Sjøgata 3 var ideelle for arbeidere som trengte kort avstand til sine arbeidsplasser langs kysten.
Eierskap av Sjøgata 3 (Tidligere Vestre Kanalgade 18)
1. Martin Johnsen
· Tidsperiode: 1834 – 1840
2. Johan Been
· Tidsperiode: 1840 – 1841
3. Jens Johannesen
· 1841 – 1868
4. Assurerede Eiendomme
· Tidsperiode: 1868 – 1884
5. Ukjent eier
· Tidsperiode: 1884 (innføring av gateadresser)
Referanser
“Sjøgata 3, ligger inntrukket på tomta og inngår i en trehusbebyggelse av 1 til 2 etasjes hus fra 1800 tallet.” Kulturminnesøk
“Regulert for bevaring på bakgrunn av sin kulturhistoriske verdi som arbeiderstrøk fra 1800 tallet.” Kulturminnesøk
“Hensynssone H570 for kommunedelplan for Moss sentrum 2015 til 2026.” Kulturminnesøk
