«Sinnataggen» viser en naken, lubben smågutt som knytter nevene, løfter skuldrene og det høyre beinet og skriker i sinne stående på ett bein. Den er den ene av fire barnefigurer, to små gutter og to små jenter, som er plassert på midtpartiet av Vigeland-broa.[3]Statuene av barn, kvinner og menn på broa står på rekkverket. «Sinnataggen» er plassert på midtpartiets hjørne mot sør.[4] er omkring én meter høy medregnet en kvadratisk sokkelplate på 30 x 30 cm. Broskulpturene ble modellert av Vigeland i perioden fra 1926 til 1933.[5]
Vigeland skal ha tegnet den første skissen til «Sinnataggen» allerede i 1901.[6] I 1911 modellerte han en mindre versjon av samme motiv som han fikk lagd minst fire avstøpninger av.[6] Sønnen arvet denne skulpturen og fikk laget minst ti ekstra, ulovlige «juniorstøp» av samme figur.[6]
Skulpturen, som tidlig ble omtalt som «skrikende gutt»,[7] fikk kallenavnet «Sinnataggen» i 1940-årene.[8] Vigeland satte for øvrig sjelden titler på verkene sine, noe som kan gi rom for friere tolkninger. «Sinnataggen» ble etter hvert et populært postkort-motiv blant turister [8] og en slags maskot for Oslo by,[9] på samme måte som for eksempel de ikoniske skulpturene «Den lille havfrue» i København og «Manneken Pis» i Brussel.
«Sinnataggen» står plassert i midtfeltet av broa (skulpturen anes helt til høyre i bildet, på rekkverket mot sør).
Foto: Juli 2014
Hærverk
«Sinnataggen» er flere ganger blitt utsatt for hærverk. Den er også blitt stjålet, men har kommet til rette igjen.[10]
Skulpturen ble tilgriset med maling allerede i 1947,[10] og i slutten av 1960-åra ble det oppdaget filemerker på foten av statuen.[11] Natt til første nyttårsdag 1992 sagde noen løs den hule, 45 kilo tunge bronseskulpturen, like over foten, og stjal den med seg.[12] «Sinnataggen» ble funnet igjen elleve dager seinere, i en grop på Årvoll i Oslo, etter at en anonym innringer hadde tipset VG.[13] Skulpturen ble montert tilbake på bronsesokkelen 6. mars samme år. Den er blitt «dekorert» på ulikt vis flere ganger siden.
^abFor eksempel er det i Aftenposten 4. oktober 1947 en artikkel under tittelen «Gutten på Vigeland-brua konkurrerer med Karl Johan» der salgssjef Forfang i Narvesens Kioskkompani svarer på spørsmålet om hvilket prospektkortmotiv som er mest etterspurt: «Når det gjelder Oslo, er det gutten på Vigelandbrua som nu holder på å konkurrere ut bildet av Karl Johans gate. Den vesle sinnataggen flyr verden rundt med norske frimerker på.»
.jpg)