Sildekongen er en langstrakt fisk som er sammentrykt fra sidene. Den kan bli opptil 270 kg og 11 m lang, noe som gjør den til den lengste beinfisken i verden. En mer vanlig lengde er tre meter.[2]
Sildekongen mangler tenner. Den er sølvfarget og har svarte og blå striper på sidene. Den har en tydelig sidelinje. Den har verken skjell, svømmeblære eller gattfinne. Halefinnen er liten eller mangler helt. Ryggfinnen er dyprød på farge, og består av 400 finnestråler hvorav de 10–12 første er forlengede. Sildekongen svømmer ved å bukte ryggfinnen fra side til side slik at den ovenfra ser ut som en sinuskurve; denne bølgebevegelsen går bakover, noe som gir fisken fremdrift.[3] Bukfinnen på hver side består av en lang båndaktig finnestråle.
Sildekongen lever av småfisk, små blekkspruter og krepsdyr. Den holder til på 400 meter og dypere, noen ganger så dypt som 500 meter.
Sildekonge funnet på stillehavskysten av USA, 1996
Denne fisken ble første gang beskrevet i 1772 av den norske biologen Peter Ascanius (1723–1803) fra Aure, etter at to døde eksemplarer drev i land på Glesvær utenfor Bergen i 1765 og 1769.[4]Epitetetglesne i det vitenskapelige navnet Regalecus glesne kommer av at fiskene ble funnet på Glesvær.
I 1990 ble den funnet på Læsø i Danmark.[5] I 2008 ble et eksemplar funnet i Mørsvikbotn i Sørfold kommune, den var 6 meter lang. I 2009 ble en to meter lang sildekonge funnet i Eltravåg[6] i Sveio. I 2009 ble og et eksemplar på over 4 meter funnet i strandsonen i Ulvik kommune i Hardangerfjorden. I 2010 drev en død sildekonge på over tre meter i land i Bovallstrand i Sverige. Det er første gang denne arten har blitt funnet i svenske farvann siden 1879[7] da den ble funnet vest for Koster. Eksemplaret ble stilt ut på akvariet Havets hus i Lysekil.[8] I 2013 ble en 5,5 meter lang fisk funnet død ved Santa Catalina Island utenfor California i USA.[9]
