Signalprioritering er å gi én trafikkåre forrang fremfor en annen ved hjelp av et signal, vanligvis lyssignal, men i tillegg kan også bom og/eller lydsignal brukes.
I Norge brukes betegnelsen mest om prioritering av kollektivgater ved hjelp av trafikklys.[1] Fordelene med denne formen for signalprioritering er at busser og trikker kommer raskere frem, noe som både reduserer driftskostnadene, og som gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig overfor biltrafikken. Viktig er det også at busser og trikker er langt mer effektive fordi de kan transportere flere mennesker enn privatbiler er i stand til, og med et betydelig lavere arealforbruk, mindre forurensninger og færre trafikkulykker.