Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Short Sandringham
Short S-25 Sandringham 4, Antilles Air Boats
Informasjon
Rolle		Passasjerfly
Produsent		Short Brothers
Første flyvning		1943
Introdusert		1943
Utfaset		1974
Status		Pensjonert
Brukt av		British Overseas Airways Corporation Det Norske Luftfartsselskap
Utviklet fra		Short Sunderland

Short Sandringham var et 4-motors passasjerfly utviklet fra det militære sjøflyet Short Sunderland. Flyet ble produsert etter andre verdenskrig av flyprodusenten Short Brothers.

Sunderland-prototypen fløy 16. oktober 1937 og de første Sunderland ble levert til RAF i 1938. Det ble utviklet 4 forskjellige varianter Mark I – Mark V, og flyet ble bygget i 749 eksemplarer. Mange av disse gikk tapt under krigen, en del gjenværende Sunderland (ca. 40) ble i etterkrigstiden bygget om til sivile passasjerfly og fikk navnet Sandringham Mark I og II. Forskjellen på disse var at Mark I-versjonen var utstyrt med Bristol Pegasus motorer, mens Mark II var utstyrt med Pratt & Whitney R-1830-9OB Twin Wasp motorer.

Flyene ble levert til sivile selskaper som BOAC i Storbritannia. ALFA i Argentina, Ansett, TEAL og QANTAS i Australia, CAUSA i Uraguay og Det Norske Luftfartsselskap (DNL) i Norge.

I Det Norske Luftfartsselskap ble flyene brukt i den flyvende hurtigrute mellom Oslo og Tromsø i sommersesongen fra 1947 til 1951. Det ble anskaffet i alt 5 fly som alle ble registrert i Norges luftfartøyregister:

• LN-IAV Kvitbjørn, levert 24. april 1947. Forulykket 28. august 1947 i Tjeldsundet. Se Kvitbjørn-ulykken.
• LN-IAW Bukken Bruse, levert 25. mai 1947. Havarert under landing 2. oktober 1948 i Hommelvik. Se Bukken Bruse-ulykken.
• LN-IAU Bamse Brakar, levert 16. juni 1947, sank 15. mai 1950, i Harstad havn like etter avgang. Alle ombord berget.
• LN-LAI Jutulen, Levert 4. mai 1948. I trafikk frem til oktober 1951. Utleid ut til et fransk selskap i Bangul i Nigeria. Flyet sank ved fortøyningsbøyen 16. november 1952,
• LN-LMK Polarbjørn, levert 11. juni 1949. Solgt 25. mai 1955 til Argentina (Ny reg.: LV-PAE, senere LV-AHM). Hugget opp i 1967 i Buenos Aires.^[1]

• Mannskap: 5-7
• Kapasitet: 37-39 passasjerer (max)
• Lengde: 26,3 m.
• Vingespenn: 21,80 m.
• Høyde: 10,2 m.
• Vingeflate: 138,3 m².
• Tomvekt: 17 300 kg
• Lastekapasitet: (kg)
• Max. takeoff: 27 250 kg.
• Motorer: 4 Pratt and Whitney R-1830-92D, 14 sylindret stjernemotor 1 200 Hk hver

• Toppfart: 350 km/t.
• Marsjfart: 228 km/t.
• Rekkevidde: 3 600 km.
• Max. høyde: 5 600 m,
• Stigningsrate: 2,6 m/sek.

• LN-IAU Bamse Brakar ved Bergen Sjøflyhavn
• Short Sandringham mark 6 i DNL og SAS farger