Fra 1960 til 1964 var hun generalsekretær i Fabian Society.[9] I 1964 ble hun innvalgt som parlamentsmedlem for Labour fra valgkretsen Hitchin. Mellom 1971 og 1973 var hun «skygge-innenriksminister». I 1974 ble hun minister for departementet for pris- og kundebeskyttelse i Harold Wilsons regjering. Da Wilson ble erstattet av James Callaghan i 1976 ble Williams utdanningsminister og «Paymaster General».
I parlamentsvalget i Storbritannia 1979 tapte hun sin plass i parlamentet til Bowen Wells, og ble intervjuet av Robin Day fra BBC kort etter at hun hadde fått vite om sitt tap. I 1981 hadde hun blitt lei av innflytelsen den ytre venstresiden hadde på Labour Party, og brøt sammen med Roy Jenkins, David Owen og William Rodgers ut fra partiet og stiftet Social Democratic Party. Etter den konservative Graham Pages død samme år ble hun innvalgt som første representant fra Social Democratic Party i et suppleringsvalg. Hun tapte sin plass i 1983-valget og forsøkte å stille til valg for Cambridge-valgkretsen i 1987, men tapte mot den konservative kandidaten.
Hun skilte seg fra Bernard Williams i 1974. I 1987 ble dette ekteskapet erklært ugyldig etter en tribunalsprosses i den katolske kirke[trenger referanse] (Williams er praktiserende katolikk). Hun giftet seg så med Harvard-professoren Richard E. Neustadt (død 2003). I 2009 gav hun ut selvbiografien Climbing the Bookshelves.
2003: God and Caesar: Personal Reflections on Politics and Religion
2009: Climbing the Bookshelves
Referanser
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^The Peerage, The Peerage person ID p19198.htm#i191977, oppført som Shirley Vivien Teresa Brittain Catlin, Baroness Williams of Crosby[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
