Et senit-teleskop er en type teleskop som er konstruert for å peke rett opp mot himmelrommets senit, det vil si det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°). Slike teleskop er benyttet for nøyaktige målinger av stjerner og for observasjoner av polhøyde og polhøydevariasjoner.[1]
Et klassisk senit-teleskop består av et stødig alt-azimut teleskopholder som er utstyrt med niveleringsskruer. Meget nøyaktige libeller er festet til teleskopholderen for innretting og okularet er utstyrt med mikrometerskrue. Teleskopet benyttes til måling av små forskjeller i senitavstander og brukes til å bestemme astronomisk breddegrad.[2]
Eksempler på andre typer senit-teleskop er Monument to the Great Fire of London som har en midtaksel beregnet på å brukes som et senit-teleskop. Faste bygninger ble også brukt som senit-teleskop frem til tidlig på 1980-tallet for å følge posisjonen til jordaksens nordpol.
I nyere tid har radioastronomiskekvasarmålinger blitt brukt til å frembringe målinger med flere størrelsesordner større nøyaktighet enn optiske målinger. NASA Orbital Debris Observatory som benytter et tre meter diameter stort teleskop med væskespeil og stort senit-teleskop[3] på seks meter i diameter er begge senit-teleskop idet væskespeilet innebærer at disse teleskopene per definisjon peker vertikalt.[4]