Sanxingdui (kinesisk: 三星堆, pinyin: Sānxīngduī) er et arkeologisk utgravningsfelt i byfylket Guanghan ca. 40 km nord for storbyen Chengdu i provinsen Sichuan i Kina.
Beskrivelse
Storparten av funnene ble gjort i 1986, meen førstedang man hadde gjort oppdagelser var allerede i 1929,[1]
Funnene fra Sanxingdui har overrasket arkeologene fordi de oppviser en kunstnerisk stil som er fullstendig annerledes enn hva man ellers kjente fra kinesisk kunst fra den samme tiden. Et langt senere funn i utkanten av Chengdu, på Jinshafeltet, har imidlertid meget av det samme.
Sanxingdui var en bronsealderkultur som kjente til avanserte bronsesmeltingsteknikker allerede 1 200 år f.Kr. Kulturen ser ut til å ha eksistert i omkring tusen år, og så forsvant den plutselig. Den eksisterte omtrent samtidig som Shang-kulturen i det kinesiske kulturelle kjerneområde langt mot nordvest, men utviklet en fullstendig annerledes metode for bronseproduksjon. Ingen tidlige kinesiske historikere synes å ha kjent til denne kulturen.
Det antas i dag at Sanxingdui-kulturen, inklusive en forløperkultur, eksisterte mellom 2800 og 800 f.Kr..
Det finnes ingen overleverte historiske kildetekster om det man antar må ha vært et kongedømme. I 1929 fant en bonde en stor mengde jadegjenstander. Flere runder med kinesiske arkeologiske ekspedisjoner trålte gjennom området, men uten hell. Det var først i 1986 at man ved et tilfelle kom over to store offergraver. De etterlatenskaper man der fant av kunstneriske gjenstander bar preg av å ha vært ødelagt med vilje og brent før de ble begravet.
Nyhetsbyrået «Xinhua News Agency» meldte at «denne utgravningen skyver Ba Shu-historien ytterligere tusen år tilbake, til tiden mellom 1000 og 2000 (f.Kr.)» Selv om oppdagelsen av husdyrhold var av stor faglig betydning, kom den helt i skyggen av bronsefunnene. Task Rosen fra British Museum i London betraktet dem som mer epokegjørende enn funnene av terrakottahæren ved Xi'an.
I 1987 og 1990 ble de mest interessante funnene utstilt i Beijing. I 1993 var bronsegjenstandene i Sveits, i 1995 i München og i 1996 i British Museum. Hver gang ble utstillingsbillettene utsolgt. I 1997 åpnet Sanxingduimuseet, i selve Sanxingdui.
Blant bronsefigurene er det flere fugler med ørnelignende nebb. Det er klokker og menneskehoder med spisse neser, noe som tyder på at befolkningen der ikke var han-kinesere. Det er også funnet et tre meter høyt bronsetre. Det mest bemerkelsesverdige funnet er en kjempestor menneskestatue som veier over 180 kilo.
Zhao Dianzeng: «Mittler zwischen Himmel und Erde: Die Funde von Sanxingdui», i: Das alte China : Menschen und Götter im Reich der Mitte 5000 v. Chr. bis 220 n. Chr., München: Hirmer 1995, ISBN 3-7774-6640-9
Liu Yang og Edmund Capon (utg.): Masks of Mystery: Ancient Chinese Bronzes from Sanxingdui. Sydney: Art Gallery of New South Wales, 2000, ISBN 0-7347-6316-6
Robert Bagley (utg.): Ancient Sichuan: Treasures from a Lost Civilization. Princeton, NJ: Seattle Art Museum and Princeton University Press 2001, ISBN 0-691-08851-9 (Omtale)
