Solli Brug er et gårdsbruk og tidligere sagbruk som ligger ved Ågårdselva i Solli, Sarpsborg i Østfold fylke.
De første oppgangssagene i Norge ble trolig bygget litt før år 1450, og allerede på slutten av 1500-tallet drev Peder Brockenhuus på herregården Sanne «De tvende Sandegaards Sauger» (De to Sandegaards-sagene).
Søren Klæboe kjøpte størsteparten av bruket av Niels Werenskiold. 4. september 1762 fikk Søren Klæboe kongelig bevilling til å få sin sagbruksdrift utvidet.
I Sagbrugsprivilegiene av 1688 sto det: «Paa Gaarden Solie Grund … at bygge en ny Saug med 2de Saugeblade, og derpaa af det efterskrevne Sognes Skove paa lovlig Maade erholdende Saugtømmer, nemlig: Thunøe, Raade, Glemming, Onsøe og Skibtvedt, lade skjære aarlig otte tusinde og sex hundrende Fyrrebord af 1 ¼ Tomme og Granbord af 1 ½ Tommes tykkelse, samt Dele af 10 a 12 Fods Længde».
Kleboe fikk imidlertid ingen glede av denne bevillingen. Ti dager etter at den var gitt, døde han.
I 1764 kjøpte justisråd Christian Anker bruket, men det var under hans sønn Bernt Anker, at et virkelig storbruk vokste fram. En stor flom i 1774 la imidlertid det hele i grus. At flommen gjorde rent bord, ga Anker ubegrenset anledning til å treffe de foranstaltninger som var nødvendige for å skape et moderne storbruk. Bernt Anker fikk også bygget to skip i Fredrikstad for å lette eksporten av trelast.
Rammesagen kom i bruk på Solli fra 1860, og er en videreutvikling av den enklere oppgangssagen.
Det ble bygd flere dammer, vannrenner og nye saganlegg. Dimensjonene vokste. Enorme mengder stein ble brukt i fundamentene. Bare til de lengste vannrennene, som var ca. 400 meter, gikk det med 40 tusen lass stein. Til sammen var det flere kilometer vannrenner på bruket, ikke bare til vannhjul og tømmer, men også til flis og bakhon (det som blir igjen etter at stokken er skåret til boks). På det meste drev Sollifossen i alt 32 vannhjul av forskjellig størrelse.
18 av de 22 rammesagene på bruket var fordelt i to store bygninger, Øvre og Nedre bruk. Hver av de to bygningene hadde ni sager, og ble båret av fem meter høye steinpilarer i doble rekker. De største stokkene ble skåret av 4 sager i et eget hus uti elven. Her var arbeidet så tungt at arbeidsplassen raskt fikk navnet «Tukthuset».
I storhetstiden (1860–1880) var bruket et av Nord-Europas største med ca. 600 arbeidere.[1] Det utnyttet vannkraften fra Sollifossen, og hadde en gang så mye som 32 vannhjul i drift, for å levere direkte vannkraft til et tyvetalls oppgangssager.
Fra 1841 ble produksjonen en del forenklet ved at seks sirkelsager ble montert ved siden av oppgangssagene for kanting av de kløvede bord.
Dampsagen, som ble oppfunnet på midten av 1800-tallet, tok sakte over markedet. Rammesagen kunne ikke konkurrere mot dampsagen.
Driften ble nedlagt i 1925. Senere tok familien Dørje-Berg over bruket privat og driver det som en turistattraksjon/kulturtilbud. I dag består bruket av 8 restaurerte/bevarte hus, et restaurert vannhjul med 8 meters diameter, en vannmølle, og diverse andre ruiner ved Aagaardselva.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Autoritetsdata
