Sanctus

Begynnelsen på teksten i glassmaleriet i Stiftskirche Schlägl, Oberösterreich.
La Sagrada Familia i Barcelona med ordet Sanctus på et av tårnene

Sanctus, latin for hellig, er et liturgisk ledd i den kristne messe, ofte blant de mest høytidelige. I den katolske kirke innleder leddet den eukaristiske bønn.

Teksten er hentet fra lovsangen serafene sang til Gud i tempelet i Jerusalem[1]og fra lovsangen folket i Jerusalem hyllet Jesus med da han red inn i byen den første palmesøndagen. (Matteusevangeliet 21.9[2]; Markusevangeliet 11.9–10[3]; Johannesevangeliet 12.13[4]).

En rekke komponister har satt musikk til Sanctus-teksten, både i form av enkeltstående verk og som del av messer.

De små klokkene som blant annet brukes ved katolske messer kalles sanctus.

Det siste elementet i Sanctus går under betegnelsen Benedictus; det er slik utskilt blant annet fordi det i den eldre katolske messeliturgi ikke ble benyttet sammen med det øvrige.

Tekst

Teksten lyder på latin, Romersk rite:[5]

Sanctus, Sanctus, Sanctus,
Dominus Deus Sabaoth;
pleni sunt coeli et terra gloria tua.
Hosanna in excelsis.
Benedictus, qui venit in nomine Domini.
Hosanna in excelsis.

I norsk oversettelse er teksten:[6]

Hellig, hellig, hellig, er Herren Sebaot.
All jorden er full av din herlighet.
Hosianna i det høyeste.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosianna i det høyeste.

Referanser

  1. ^ Jes 6,3
  2. ^ Matt 21,9
  3. ^ Mark 11,9–10
  4. ^ Joh 12,13
  5. ^ Missale Romanum 2002, s. 517
  6. ^ Gudstjenestebok for Den norske kirke