Guggenheim-stipendiet (1987)[9] National Endowment for the Arts Real Sociedad Fotográfica Prix Pictet (2021) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022)[10]
Hun ble først kjent for sitt kunstneriske prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn avkledt.[13] Et annet område for hennes fotografier har vært det amerikanske sydlige landskap som munnet ut i utstillingen Mother Land fra 1997.[14] Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og forråtnede lik forekommer.[15]
Manns fotografier finnes i en rekke store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York. Mange av hennes fotografier har dog vært kontroversielle. Hennes andre og tredje publiserte samlinger At Twelve: Portraits of Young Women og Immediate Family har av enkelte kritikere blitt beskyldt for å være barnepornografiske.[16]
Mann fotograferer for det meste med en 8x10 storformatskamera. Hun har prøvd ulike teknikker for fremstilling av fotografiene, og kopiert med egne kjemikalier.[17] Hun arbeidet ikke digitalt med fotografi, men i et intervju i 2017 sier hun: « And the weird thing is that the digital thing—being able to work in the computer on images—is fun now, too.» (no: og det merkelige er at den digitale greia, det å kunne arbeide i datamaskinen me bilder – og også artig nå).[18]
År 2001 ble Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet TIME.[19] I 2005 regisserte Steven Cantor en dokumentarfilm om henne: hennes karriere: What remains : the life and work of Sally Mann.[20]
