Salgspant er en form for underpant i en solgt gjenstand for å sikre selger sitt krav på vederlag eller sikre lån som tredjeperson har ytt kjøperen for å betale for gjenstanden, og hvor lånet er utbetalt direkte til selgeren.^[1]

I norsk panterett er salgspant regulert i panteloven av 1980, hovedsakelig §§ 3-14 til 3-22. Salgspant kan ikke stiftes i løsøre som kan registerer i realregister, eller i ideell del av en løsøregjenstand.^[2] Salgspant avskjærer også kjøper fra å kunne selge gjenstanden videre før pantet er gjort opp.

Salgspantlån omfattes av panteloven § 3-14 til § 3-21. De viktigste momentene er:

• Salgspant må være knyttet til et reelt salg. I dette ligger det at det kun kan stiftes salgspant dersom det knyttes til et salg som bringer nye verdier inn i kjøperens formue.
• Salgspantavtale må inngås i forbindelse med salget. Dette betyr at salgspantavtalen må være inngått før salgsgjenstanden blir overgitt til kjøperen.
• Det kan kun gis lån til det som omfattes av salget: Dette betyr at man ikke kan få billån til tilleggsutstyr/oppgradering som kjøpes i etterkant og/eller av andre enn selger.
• Salgspantlån kan kun utbetales til selger. Dette betyr at lånet ikke kan utbetales til kjøpers konto, for så å bli overført til selger. I henhold til pantelovens § 3-14 skal lånet utbetales til selgeren.