«Styrker, svakheter, muligheter og trusler» er en analyse hvor man sammenstiller positive og negative faktorer. Den brukes ved strategisk planlegging eller kartlegging av en organisasjon eller bedrifts egne sterke og svake sider, samt identifisering av eventuelle problemer og muligheter som kan påvirke utvikling.[1] Analyseformen kan også brukes i mange andre sammenhenger. Eksempelvis ved en persons valg av studieretning eller studiested.
På engelske er analyseformen også kjent som strengths, weaknesses, opportunities andthreats (SWOT) eller strengths, opportunities, faults and threats (SOFT).
Historie
SWOT blir av enkelte forfattere tilskrevet Albert S. Humphrey, som på 1960-tallet var en del av en forskningsgruppe ved Stanford Research Institute (nå SRI International), finansiert av Fortune 500-selskaper.[2] På bakgrunn av denne forskningen utviklet Humphrey SOFT-modellen, en forløper til SWOT-analyse.[3] Men Humphrey selv hevdet aldri at han var skaperen av SWOT, så opprinnelsen er fortsatt uklar.
SWOT- og situasjonsanalyse
SWOT-analyse er ikke det samme som en situasjonsanalyse, men den har utgangspunkt i situasjonsanalysen. En SOFT-analyse dekker kun styrker, svakheter, trusler og muligheter, mens situasjonsanalysen også dekker arbeidsforholdene i bedriften.
SWOT- og gapanalyse
SWOT-analyse skiller seg fra gapanalyse på tre måter[4]:
SWOT-analyse sammenligner virksomheten med andre virksomheter, mens gapanalyse oftere fokuserer på interne forhold.
SWOT-analyse har gjerne en lengre tidshorisont, mens gapanalyse fokuserer på kortsiktige mål.
SWOT-analyse er oftest omfattende og tar for seg hele eller større deler av virksomheter, mens en gapanalyse kan være enkel og spesifikk, for eksempel rettet mot en enkelt prosess.
Både SWOT- og gapanalyse er imidlertid fleksible teknikker som kan benyttes om hverandre på mange ulike måter og områder.