Sørfjorden (Hardanger)

Sørfjorden
Odda ligger innerst i Sørfjorden.
LandNorges flagg Norge
Kart
Sørfjorden
60°14′20″N 6°35′40″Ø
Sørfjorden på Commons
Parti fra Sørfjorden i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.
Sørfjorden i Hardanger i november 2019. Eitrheimsneset nederst i bildekanten og Tyssedal nede til høyre i bildet. (Foto: Joar Øygard)

Sørfjorden er en 38 kilometer lang sidefjord til Hardangerfjorden i Hardanger i Vestland. Den strekker seg fra der Utnefjorden deler seg i Sørfjorden og Eidfjorden og sørover til Odda. Fjorden har innløp mellom Trones i nordvest, rett sør for Utne, og Kyrkjenes i sørøst, like nord for Kinsarvik. Ved innløpet stikker Kinsarvikbukten sørover til Kinsarvik og herfra går det ferje nordover til Utne og Kvanndal i Granvin lenger nord.[1]

Fjorden er 38 km lang og relativt smal. Innenfor Lindenes/Eitrheim er fjorden mindre enn 50 meter dyp. Ved Tyssedal går den ned til 200 meter og mellom Digranes og Børve er den jevnt dyp med 385 meter på det meste.[2] Ved Kinsarvik faller bunnen bratt ned til hovedfjordens bunn og danner en hengende dal under vann.[3]

Langs fjorden finner en på vestsida fra nord til sør Grimo, Jåstad, Aga og Agatunet, Syreflot, Vikebygd med Bleie og Nå, Eitrheim og Tokheim. Mellom Eitrheim og Tokheim ligger industriområdet til Boliden Odda AS. På østsiden av fjorden ligger Kinsarvik, Lofthus, Ullensvang, Hovland og Tyssedal. Sørfjorden er kjent for fruktblomstringen i mai. Bygdene rundt fjorden leverer frukt til hele landet.

Indre del av Sørfjorden er også kjent som en av de mulig lokasjonene som er brukt i bildet "Brudeferd i Hardanger".

Miljøproblemer

Som følge av prosessindustrien i Odda, og spesielt utslipp fra Boliden Odda AS, har Sørfjorden tidligere blitt regnet som en av verdens mest forurensede fjorder.[4] På begynnelsen av 1990 tallet ble en rekke tiltak gjort, og vannkvaliteten i fjorden har gradvis fått en bedret vannkvalitet.[5] Det er likevel fortsatt gjeldende kostholdsråd for fjorden.[6]

Referanser

  1. ^ Sørfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ Skei, Jens (2004). Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden: metaller i vannmassene i 2003 = Monitoring of environmental quality in the Sørfjord : metals in the water masses in 2003. Oslo: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257745057. 
  3. ^ Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography, 49(2/4): 188-203.
  4. ^ Sæter, Kjetil. «Rekordbot for kvikksølvutslipp». Aftenposten. Besøkt 3. november 2019. 
  5. ^ «Sørfjorden i sterk bedring». www.hardanger-folkeblad.no (på norsk). 20. november 2005. Besøkt 3. november 2019. 
  6. ^ Mattilsynet (31. mai 2017). «Åtvarar mot djupvassfisk og skjel i Sørfjorden/Hardangerfjorden». www.matportalen.no (på norsk). Besøkt 3. november 2019.