Rådstugan lå ved Stortorgets nordre del, det vil si midt i middelalderens Stockholm. Rådstugan er nevnt første gang i 1330 i forbindelse med at den ble herjet av brann. Selve bygningen var til å begynne med bare en av et titalls eiendommer mellom Storkyrkan og torget. På 1600- og 1700-tallet ervervet byen de øvrige bygningene.[1]
Rådstugan opptok den østre delen av kvartalet i senmiddelalderen. Svært lite er kjent om dets utforming og planløsning. Oppmålingstegninger fra 1700-tallet viser at det på slutten av middelalderen blant annet fantes en rådssal og et rom for stadsskrivaren en trapp opp og et arrestlokale samt byens vinkjeller i underetasjen. Like før bygningene i kvartalet ble revet ble det gamle rådhuset (som allerede var gått ut av bruk) avbildet av Erik Palmstedt, som da var visebyarkitekt i Stockholm.[1]
Stockholm hadde i middelalderen aldri noe monumentalt rådhus slik som i hansabyene, som for eksempel Lübeck, Stralsund og Reval. Ifølge historikeren Göran Dahlbäck kan det ha vært et uttrykk for at Stockholm stod under kongens kontroll, mens byer som Lübeck og Stralsund kunne demonstrere sin selvstendighet gjennom et monumentalt rådhus bekostet av handelsstanden.[1]
Dahlbäck, Göran (1995) [1987]. I medeltidens Stockholm. Monografier utgivna av Stockholms stad (2. utg.). Stockholm: Stockholmia förlag. ISBN91-7031-051-3. Libris: 7593257.
