Eder gikk på Bergskolen i hjembyen, der han tok avsluttende eksamen i 1942. Deretter fulgte tre år som soldat i andre verdenskrig, og arbeid i familiens gartneri.
Han var medlem av Victoria GSMS Sighișoara (som senere skiftet navt til Flamura Roșie og igjen til CFR Sighișoara), som vant landsmestertittelen to ganger, i 1946 og i 1948.[1] I 1947 og i 1949 ble laget viselandsmestre.[2] I 1948 og i 1949 var han spillende trener for laget. I 1950 (eller i 1952 ifølge andre kilder[3]) ble han sammen med to andre lagkamerater, Hermann Kamilli og Karl Adleff, alle tre Siebenbürgen-saksere, arrestert og dømt til 13 måneders tvangsarbeid ved Donau-Svartehavskanalen.[4] Eder var ikke bare håndballspiller, men også ishockeyspiller, som nesten alle håndballspillerne i byen, ettersom det ikke fantes treningsmuligheter for håndball innendørs om vinteren i Sighișoara. Med ishockeymannskapet ble en 4.-plass i landsmesterskapet beste resultat.[5]
I 1963 fikk familien, Eder sammen med kona Regine og datteren Doris, lov til å utvandre til Vest-Tyskland og de bosatte seg i Wolfsburg. Der var han sentral i opprettelsen av ishockeyklubben Wolfsburg i 1965, som han klarte å ta til regionalligaen og som per 2008 spilte i 2. Bundesliga.[3]
