For romanisering av arabisk finnes det forskjellige fremgangsmåter, som på ulikt vis håndterer problemene ved å skrive ned skriftlig og muntlig arabisk ved hjelp av det latinske alfabet. De bruker også ulike symboler for de arabiske fonemene som ikke finnes i europeiske språk.
Romanisering kalles ofte translitterasjon, men dette er ikke helt teknisk korrekt, siden de fleste systemer for romanisering av arabisk tar hensyn til bokstavenes uttale, og dermed er en form for transkripsjonssystemer.
c^ Standardsymbolene i disse systemene for å skrive hamzah og ʿayn er henholdsvis «bokstav-apostrof» (U+02BC: ʼ) og «snudd komma» (U+02BB: ʻ). Det er imidlertid vanlig praksis å i stedet bruke henholdsvis vanlige enkle anførselstegn; hhv. høyre (U+0219: ’) og venstre (U+2018: ‘).
d^Fāʾ og qāf skrives tradisjonelt i Nordvest-Afrika som hhv. ڢ og ڧـ ـڧـ ـٯ (der prikken bare er med i initiell- og midtformen).
e^ I Egypt, Sudan og av og til i andre områder, er standardformen for slutt-yāʾ bare ى (uten prikker) både i håndskrift og trykk, for både slutt-/-iː/ og slutt-/-aː/. For sistnevnte uttale kalles ى for ألف ليّنةʾalif layyinah[ˈʔælef læjˈjenæ], "fleksibel alif".