César-prisen for beste regissør (2014) (forrige: Michael Haneke) Zasłużony Kulturze Gloria Artis Sølvbjørnen for beste regi (2010)[6] Oscar for beste regi (2002) (for verk: Pianisten, tema for: Den 75. Oscar-utdelingen) Kommandør av Æreslegionen Gloria Artis-medaljen for kulturinnsats European Film Academy Achievement in World Cinema Award (1999) (tema for: 12th European Film Awards)[7] Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2006) (tema for: 19th European Film Awards)[8] Den europeiske filmprisen for beste film (2010) (for verk: Polanskis Skyggen, sammen med: Alain Sarde, Robert Harris, Robert Benmussa, tema for: 23rd European Film Awards)[9] Den europeiske filmprisen for beste regissør (2010) (for verk: Polanskis Skyggen, tema for: 23rd European Film Awards)[9] Den europeiske filmprisen for beste manus (2010) (for verk: Polanskis Skyggen, sammen med: Robert Harris, tema for: 23rd European Film Awards)[9] National Board of Review Award for beste film BAFTA for beste regi César Award for Best Adaptation (2020) (for verk: An Officer and a Spy, tema for: 45th César Awards)[10] César-prisen for beste regissør (2020) (for verk: An Officer and a Spy, tema for: 45th César Awards)[10] Honorowy Obywatel Miasta ŁodziIn (2000)
Ved siden av sin fremtredende rolle som filmskaper er han også blitt kjent for sitt privatliv. I 1969 ble hans kone Sharon Tate drept av Mansonfamilien.
Biografi
Som ung
Raymond Roman Polański ble født i Paris som Raimund Liebling. Han var sønn av Ryszard Polański (Ryszard Liebling), en jøde, og Bula Polanska (født Katz), som var romersk-katolsk. I 1937 flyttet familien tilbake til Polen. Da krigen kom, ble familien tatt til fange av nazistene. Polańskis mor døde i en konsentrasjonsleir, men Polański selv klarte å unngå å bli sperret inne. Han flyktet fra ghettoen i Kraków og reiste siden rundt i Europa. Etter krigen ble han gjenforent med sin far, som overlevde konsentrasjonsleirene. Stilen i filmen Pianisten er inspirert av denne tiden.
Han studerte ved filmskolen i Łódź og ble uteksaminert i 1959. Han snakker fem språk: polsk, russisk, engelsk, fransk og italiensk. Under studiene lagde han flere kortfilmer som ble lagt merke til.
Filmskaperen
Hans første store film var Kniven i vannet fra 1962. Det var den første betydningsfulle filmen fra etterkrigs-Polen som ikke hadde et krigstema. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Polański lagde så filmer i Storbritannia. Avsporet fra 1965 var en urovekkende fortelling om galskap og fremmedgjøring, mens Gislene fra 1966 forteller historien om et par som lever på en avsidesliggende øy og får besøk av to gangstere.
Vampyrenes natt fra 1967 er en uvanlig kombinasjon av komedie og grøsser. Filmen ga en eventyrfølelse, samtidig som Polański fortsatte å utforske de mørkere sidene ved menneskelige forhold. Han var ikke fornøyd med den amerikanske versjonen av filmen, som var klipt sammen på nytt og hadde fått ny tittel.
Polański møtte den nye stjernen Sharon Tate mens de filmet Vampyrenes natt, og de ble etterhvert et par. I 1968 dro han til Hollywood, hvor omdømmet hans hadde blitt forsterket av suksessen til den psykologiske trilleren Rosemary's Baby (1968), basert på Ira Levins bok med samme navn. Filmen handler om en kvinne (Mia Farrow) som finner ut at hun bærer Satans barn. 25. januar 1968 giftet han seg med Tate i London.
Den 9. august 1969 ble Tate, som var gravid i åttende måned, sammen med Abigail Folger, Jay Sebring, Wojciech Frykowski og Steven Parent brutalt drept av medlemmer av Charles Mansons «familie». Gjengen hadde gått inn i hjemmet til Polański med det mål å «drepe alle som var der».
Polański dro tilbake til Europa kort tid etter at morderne ble tatt, i november 1969.
I 1969 mistet Polański også vennen og medarbeideren Krzysztof Komeda (1931–1969). Komeda var en populær jazzartist i Polen da regissøren første gang spurte om han ville lage musikk til en av kortfilmene sine. Senere lagde han omtrent all musikken til Polańskis filmer fram til sin død.
1970-tallet
Den neste filmen Polański regisserte, var en filmversjon av Macbeth fra 1971. Filmen ble rost for innsikten den formidlet og kritisert for den uforbeholdne volden. I 1972 kom Hva? – en surrealistisk komedie om en ung kvinnes eventyr i en villa med mange eksentriske og skumle samboere.
I 1977 ble han ble siktet for voldtekt av Samantha Geimer, en 13 år gammel datter av en skuespillerinne. Opprinnelig ble han siktet for voldtekt, sodomi, barnemishandling og å ha forsynt en mindreårig med narkotika. Disse anklagene ble imidlertid redusert til at han hadde hatt samleie med en mindreårig, på oppfordring fra offerets mor, som ville unngå en rettssak. Det ble hevdet at Polański dopet jenta med quaaluder og alkohol, for så å ha samleie med henne. Jentas søster hørte henne fortelle om samleiet til en venninne over telefonen. Da Gemiers mor rapporterte forholdet til politiet, flyktet regissøren ut av USA, men kom senere tilbake for å forsvare seg mot anklagene.
Etter å ha sagt seg skyldig i tiltalen forlot Polański USA 1. februar 1978, og dro til Frankrike. Frankrike har som politikk å ikke utlevere egne innbyggere til andre land. Det var dog en mulighet for myndighetene i USA å be om at han ble straffeforfulgt av de franske styresmakter, men dette ble aldri gjort.
USA kan likevel kreve ham utlevert fra andre land, men Polański har siden unngått å reise til land som kan utlevere ham. 27. september 2009 ble han imidlertid arrestert av sveitsisk politi, i forbindelse med at han var i landet under Zürich Film Festival.
I et intervju fra 2003 sa Samantha Geimer: «Jeg er sikker på at hvis han kunne gå tilbake i tiden, ville han ikke gjort det igjen. Han gjorde en stor feil, men har betalt for det.»[trenger referanse]
I 2004 saksøkte Polański livsstilsmagasinet Vanity Fair i London for æreskrenkelse. Magasinet påsto i 2002 at regissøren hadde sextrakassert den norske modellen Beate Telle etter begravelsen til Sharon Tate. Han skulle ha sagt at han kunne gjøre henne til «den neste Sharon Tate.» Rettssaken begynte 18. juli 2005, og Polański fikk lov til å vitne via videolink fra Paris, fordi han var redd for å bli utlevert til USA hvis han dro til London. Han ble den første i den engelske rettshistorien som gjorde noe slikt. Under rettssaken ble det klart at det påståtte tilfellet på New York-restauranten aldri kunne ha skjedd på den gitte datoen, da Polański ikke besøkte restauranten før tre uker senere. Beate Telle avviste selv påstandene i et intervju med den britiske avisen Mail on Sunday. Polański fikk 50 000 britiske pund i oppreisning.
Senere karriere
Han mottok en ny Oscar-nominasjon som beste regissør for Tess (1979). Filmen vant tre priser, og ble nominert til seks. I 1988 lagde han Desperat, hvor han møtte skuespilleren og modellen Emmanuelle Seigner, som han giftet seg med i 1989. De har to barn sammen: Morgane og Elvis.
I mai 2002 vant Pianisten gullpalmen under filmfestivalen i Cannes. Senere samme år mottok Polański en Oscar for beste regi. Han var ikke til stede ved prisutdelingen.
Le gros et le maigre (Den fete og den tynne) (1961)
Ssaki (1962)
Les plus belles escroqueries du monde (1964)
Skuespiller
Chinatown som Mannen med kniven (1974)
Le locataire (Hevnen) (aka The Tenant) som Trelkovsky (1976)
Chassé-croisé (1982)
En attendant Godot (TV) som Lucky (1989)
Back in the U.S.S.R. som Kurilov (1992)
Una pura formalità (En ren formalitet) som politisjefen (1994)
Grosse fatigue (Stopp! Jeg har en dobbeltgjenger) som seg selv (1994)
Hommage à Alfred Lepetit (Hyllest til Alfred Lepetit) (2000)
Zemsta (Hevnen) som Papkin (2002)
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roman Polanski, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roman-Polanski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
