Han oppnådde sine sterkeste resultater i storslalåm, der han 8. desember 1984 vant sitt eneste renn i verdenscupen (i Puy-Saint-Vincent). I samme disiplin ble han også italiensk mester i 1985, og tok ytterligere seks pallplasseringer i storslalåm i verdenscupen, i tillegg til to i super-G.
Under OL 1984 i Sarajevo kom Erlacher på tolvteplass i storslalåm. Han deltok to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1985 i Bormio ble han nummer seks i storslalåm og nummer 10 i kombinasjonsøvelsen. Ytterligere en sjetteplass, denne gang i super-G, samt en ellevteplass i storslalåm ble det under VM 1987 i Crans-Montana.