PROFILPELAJAR.COM

Ringnes gård er et gårdsbruk i Krødsherad. Gården ligger på vestsiden av innsjøen Krøderens nordlige del og nær vintersportsstedet Norefjell. Navnet forekommer første gang i et «skinnbrev» (diplom) fra 17. oktober 1325 i Flå, der Erik nevnes som eier av Ringanes. I samme brev nevnes også Gudulff a Weikakre (fra Veikaker på andre siden av fjorden).^[1] Han regnes som stamfar til bryggerislekta fra Ringnes.^{[trenger referanse]} Rundt 1440 kjøpte Gudulv Gunnulvson fra Veikåker deler av Ringnes og han kjøpte senere flere gårder i distriktet som lå øde etter svartedauen. Gudulv kjøpte i alt 14 eiendommer og samlet disse under ett skjøte. Av de andre gårdene var det bare en som var bebodd. Ringnes Gård har vært i denne familiens eie nesten uavbrutt siden den tid og navnet er også kjent som opprinnelsen til ølmerket Ringnes. I 1948 hadde Ringnes gård et dyrket areal på 147 dekar og 5000 dekar utmark. Det var 3 hester, 10 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 2 griser, 15 sauer og 50 høns på gården.^[2]

Mange gamle dokumenter

Pinselørdag 1618 brant gården. Denne brannen tok alle husa unntatt låven. Der gikk mesteparten av løsøret, sølv og gangklær med. I brannen brant også opp mange odelsbrev. Til tross for brannen, finnes mange eldre dokumenter fra Ringnes sin tidlige historie, noe som er ganske uvanlig for en vanlig bondegård. Ingen annen gård i Krødsherad har tilsvarende diplommateriale å vise til.^[3]

Skifter forteller om at det var samlet store verdier på Ringnes, både ved kjøp, arv og giftemål. Ved et skifte i 1808 var det, inklusive jordegodset, 40 710 riksdaler netto til deling. Det var et skifte uten sidestykke i Krødsherad denne tida.

Ringnes bryggeri

Brødrene Amund og Ellef, født henholdsvis 1840 og 1842, vokste opp på Ringnes Gård. I 1813 ble far til Amund og Ellef, Anders Knutsen Ringnes, født. Han overtok gården etter sin far, Knud Olsen Ringnes, som vokste opp på Solum og var lensmann i bygda fra 1814.

Anders Knutsen Ringnes giftet seg i 1835 med Maren Amundsdatter Rieber og overtok gården i «stor velmakt» i 1837. Gården var på 5 hektar, noe den også er i dag. på grunn av høy pantegjeld måtte han gi opp gården. I 1857 solgte han gården ut av slekta for 15 000 spesiedaler. Det svarte til gjelda på garden. Året etter ble gården solgt for 100 daler mindre til Anders' svoger Anders Olsen Berg. Gården ble derfor i en sidegren av slekten, mens Anders Ringnes med sin frue Maren og deres fire barn, Amund, Ellef, Maren og Knud måtte bryte opp fra fedregården og flytte til slektninger i Drammen.

Amund og Ellef Ringnes hadde gått på amtsskole på Skartum i Sigdal og gikk deretter på videregående skole. Amund ble tiltrukket av det praktisk-tekniske, mens Ellef av det forretningsmessige. For Amund og Ellef gikk ferden raskt videre fra Drammen til Christiania. Den eldste, Amund, begynte som 20-åring (1860) på Akers Mek. Verksted. Ellef, som var 18 år, begynte å arbeide på Christiania Bryggeri, først som kontorist og siden som reisende. Fem år senere begynte Amund som bryggerilærling i samme bedrift.

Christiania var i voldsom vekst, med etablering av industri og stor tilstrømning av mennesker som flyttet til byen hvor jobbene var å få. De to visjonære brødrene så muligheter for et eget bryggeri, i konkurranse med de allerede 7 bryggeriene i byen. Den 29. november 1876 stiftet de sammen med Axel Heiberg, Interessentskabet Ringnes & Co. Nøyaktig ett år senere, den 28. november 1877, kunne Amund brygge det første ølet på det nye bryggeriet ved Akerselva, og industrieventyret hadde begynt. I dag er Ringnes en del av Carlsberg, verdens 4 største bryggerikonsern. Ett av de fineste gamle drikkehorn fra norsk senmiddelalder, fra 1300-tallet, skriver seg fra Ringnes gård i Krødsherad. Drikkehornet befinner seg i dag på Nationalmuseet i København.

Brødrene var foregangsmenn på mange områder. De engasjerte seg i bygging av Holmenkollbanen, var med og stiftet Holmenkollen Turisthotell, Det Geografisk Selskab, Videnskabsakademiet og engasjerte seg i en rekke individuelle bedrifter. Brødrene sponset også 2 Fram-ferder med Nansen, Sverdrup og Amundsen.

Da Ringnes-brødrene igjen hadde kommet til penger, kjøpte Ellef i 1896 gården tilbake og fikk igjen gården inn i Ringnes-slekten. Ifølge tradisjonen skulle det ha vært eldste gutten og odelsgutten Amund som skulle hatt gården. Men i all broderlighet skal den sindige og beskjedne Amund Ringnes ha sagt til sin yngre bror: «Du, Ellef og din hustru Kaja, har fjorten barn, og vi har bare seks, så det er riktigst at du får gården». Og slik gikk det. Amund Ringnes bygget sitt eget staslige landsted, «Ringartun» like i nærheten, og begge brødrene dro så ofte de kunne fra Christiania til hjembygda. Til Ringnes kom de i sommerferier, på jakt og fiske og i hyggelige lag med venner, forretningsforbindelser og endog med kongelige gjester. I gjestebøker kan vi finne navn som Professor Moltke Moe, landskabsmaler Werenskiold, Eva og Fridtjof Nansen, Kronprins Gustav med hoffmarskalk Frölich og adjutanter, Arveprins Gustav Adolf (senere Kong Gustav VI av Sverige), forfatter Jacob B. Bull med to sønner, Otto Sverdrup, Christian Langaard, Roald Amundsen og Axel Heiberg selvfølgelig – bare for å nevne noen.

Bygninger på gården

Hovedbygningen er fra 1812, og ble renovert i 1895-97 da Ellef og Kaja overtok gården. Da fikk bygningen bordkledning og de 2 verandaene ble også bygget til. I 2002 ble hovedbygningen totalrenovert med blant annet nytt åpent herregårdskjøkken med øltappetårn over bordene.^{[trenger referanse]}

Gjestehus er fra 2002, her stod det tidligere et bolighus som ble bygget i 1914. Dette ble revet for å kunne oppføre 12 moderne leiligheter til overnatting for gårdens gjester.

Thunestua ble bygget i 1907. Den har sitt navn fra Thunes Mekaniske Verksted. Byggverket er utformet som en Kryllingstue, hvor tømmeret er hentet fra Ringnes skog. Andreas Thune ga denne Kryllingstua til Kaia og Ellef Ringnes i bryllupsgave. Thune selv har rosemalt og utsmykket stua innvendig, den fungerer i dag som overnattingssted. ^{[trenger referanse]}

Rødstua er et gammel laftet bygg tilhørende gårdstunet, stua ble i 2002 renovert innvendig til et topp moderne dobbeltrom med bad.

Stabburene er fra ca 1620 og ble før i tiden benyttet til å oppbevare matvarer, skinnfeller og klær. I dag benyttes det ene til festlige sammenkomster med kapasitet til å bespise 25 personer. En tidligere 6-seters utedo er blitt bygget om til en moderne pub med utendørs vedfyrt badestamp og badstu.

Låvebygningens midterste del er antakeligvis fra århundreskiftet 1700-1800, mens den nederste delen er fra ca 1898. Nederste del av fjøset er bygget om til et kurslokale med tilliggende salong.

Ringnes Gård eies i 2017 av Knut Erik Ringnes, gården har fra slutten av 2002 blitt drevet som et kurssted med selskapslokaler.^[4]

Referanser

^ Diplomatarium Norvegicum X s. 21
^ Norske gardsbruk: Buskerud fylke. Vol. 1 s. 691, Oslo, Forlaget Norske gardsbruk, 1948
^ Krødsherad V s. 820 – 833 av Andreas Mørch
^ Redaksjonen (20. september 2017). «Ringnes Gård er overtatt av familien Ringnes». horecanytt.no. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 7. november 2017.