PROFILPELAJAR.COM

Right Cross
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	6. oktober 1950 (USA);
Prod.land	USA
Lengde	90 min
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	John Sturges
Produsent	Armand Deutsch
Manusforfatter	Charles Schnee
Musikk	David Raksin
Sjeffotograf	Norbert Brodine
Klipp	James E. Newcom
	Foran kamera
Medvirkende	June Allyson; Dick Powell; Ricardo Montalbán; Lionel Barrymore;
	Annen informasjon
Budsjett	873 000 dollar
Totalomsetning	1 302 000 dollar
Prod.selskap	Metro-Goldwyn-Mayer
	Eksterne lenker
	IMDb

Right Cross er en amerikansk dramafilm fra 1950, regissert av John Sturges og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller June Allyson, Dick Powell, Ricardo Montalbán og Lionel Barrymore. Filmen handler om en suksessfull bokser som er kjæreste med datteren til boksepromotøren sin. Han frykter imidlertid at hun ville mistet interessen dersom han ikke lenger var tittelholder. Manus er skrevet av Charles Schnee.

Handling

Bokseren Johnny Monterez (Ricardo Montalbán) skader hånden sin under en treningskamp. Legen George Esmond (Frank Ferguson) informerer han om at alle boksekampene hans har ført til så store skader i hånden at han risikerer å måtte legge karrieren på hyllen når som helst. Johnny vil ikke at noen skal få vite om dette og later som om hånden hans kommer til å bli helt bra igjen. Han er spesielt urolig for forholdet sitt med Pat O'Malley (June Allyson), datteren til boksepromotøren sin, Sean (Lionel Barrymore). Johnny har mindreverdighetskomplekser på grunn av sin meksikanske bakgrunn og tror at Pat bare er interessert i ham fordi han er tittelholder. Pat ønsker å gifte seg, men Johnny vil ikke fri til henne før han føler at han har sikret fremtiden sin økonomisk. Dette fører til mange krangler mellom dem, der deres felles venn, journalisten Rick Gavery (Dick Powell), må være mellommann. Rick er også forelsket i Pat, men ser at det er Johnny hun elsker.

Sean var tidligere en ledende boksepromotør, men nå er Johnny den eneste stjernen i stallen hans. I tillegg har han store helseproblemer og trenger hjelp av Pat til den daglige driften. Johnny vurderer å bytte til en annen promotør, Allan Goff (Barry Kelley), som tilbyr ham en lukrativ langtidskontrakt, der han er sikret økonomisk også etter at han pensjonerer seg som bokser. Han forteller Pat om planene sine mens de er ute på restaurant. Hun forventet et frieri, men blir skuffet over det hun opplever som et svik. Kort tid senere dør Sean og Pat mener at Johnny har skyld i dette. Johnny har en tittelkamp mot Al Heldon (Courtland Shepard), som alle tror at han kommer til å vinne. Rick får imidlertid et tips om at Al har sett på videoer av Johnny og funnet en svakhet ved boksestilen hans. Johnny taper kampen og tror at han har mistet alt. Da Rick kommer for å snakke med ham etterpå, slår Johnny ham ned og ødelegger hånden sin. Senere får Johnny besøk av Pat og Rick og han innser at Pat er interessert i ham bare for den han er.

Medvirkende

June Allyson som Pat O'Malley
Dick Powell som Rick Gavery
Ricardo Montalbán som Johnny Monterez
Lionel Barrymore som Sean O'Malley
Teresa Celli som Marina Monterez
Barry Kelley som Allan Goff
Tom Powers som Tom Balford
Mimi Aguglia som mor Monterez
Marianne Stewart som Audrey
John Gallaudet som Phil Tripp
Wally Maher som første reporter
Larry Keating som andre reporter
Kenneth Tobey som Ken, den tredje reporteren
Bert Davidson som fjerde reporter

Ukrediterte roller

Harry Shannon som Haggerty
Frank Ferguson som dr. George Esmond
Courtland Shepard som Al Heldon
Marilyn Monroe som Dusky Ledue

Produksjon

Charles Schnees første utkast til manus hadde tittelen The Big Money. Rollefiguren Rick Gavery het opprinnelig Danny Malone, mens Pat O'Malley het Kit. Danny ender opp med en rødhåret modell ved navn Dusky på slutten av filmen. I det endelige manuset er kun én kort scene med Dusky beholdt, der Rick mislykkes i å sjekke henne opp.^[3] Gloria DeHaven og Ava Gardner ble vurdert i rollen som Pat O'Malley, før den til slutt gikk til June Allyson.^[4]

Mottakelse

New York Daily Mirror mente at regissør Sturges hadde skapt en fin balanse mellom actionscener og kjærlighetsscener, mens New York Daily News roste skuespillerne, dialogen og filmens humor.^[5]

Referanser

^ «RIGHT CROSS (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 21. juni 1950. Arkivert fra originalen 19. september 2016.
^ ^a ^b The Eddie Mannix Ledger (på engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study.
^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 66–67. ISBN 978-0823084142.
^ «Right Cross» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 7. mars 2016.
^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 251. ISBN 978-0879517182.