Etter flere mislykkede forsøk ble det etablert en sentralbank i Colombia i 1880, «Banco National» for å være regjeringens bank, samt å yte kreditt til befolkningen. I tillegg ble banken gitt ansvaret for å utstedet landets valuta (Colombiansk peso). Etter avsløringer av for mye utstedelse av valuta ble imidlertid Banco National avviklet av kongressen. Noen år senere ble «Banco Central de Colombia» etablert, og fungerte i perioden 1905 – 1909, men denne ble også avviklet av samme grunn som Banco National.
Etter første verdenskrig fikk Colombia store økonomiske problemer, i likhet med mange andre land. Colombia stod foran en bankkrise, bl.a. fordi det ble trykket opp store mengder valuta uten kontroll. Spesielt ille var økonomien i 1922-23, og det ble klart at landet trengte en sentralbank.
25. juli1923 ble «Republikkens bank» etablert, med en startkapital på 10 millioner pesos. Banken fikk enerett på utstedelse av valuta, og fikk som oppgave å administrere landets valutareserver, samt å være regjeringens bank, og «lender of last resort», dvs yte kreditt med høy risiko, der ingen andre banker vil gi kreditt. Denne rollen har mange sentralbanker i dag, av samfunnsmessige hensyn.
Banken er i dag en selvstendig, uavhengig enhet, og fungerer som en juridisk enhet med rettigheter nedtegnet i Colombias nye grunnlov av 1991.
Republikkens bank ble i januar 2014 kåret til årets sentralbank for 2013 av CentralBanking.com.[1]
Oppgaver og målsettinger
Hovedstyringsmålet for banken er stabil inflasjon på mellom 4 og 5% p.a.
Bankens oppgaver er:
Utstede valuta
Yte kreditt; her har banken svært restriktige regler
