Regnbuenasjonen er et begrep satt sammen av den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu for å beskrive Sør-Afrika etter apartheid (fra 1994), etter landets første heldemokratiske valg i 1994.

Begrepet ble videre definert av president Nelson Mandela i hans første måned som statsleder, da han proklamerte: «Each of us is as intimately attached to the soil of this beautiful country as are the famous jacaranda trees of Pretoria and the mimosa trees of the bushveld – a rainbow nation at peace with itself and the world.»^[1] (enhver av oss er nært knyttet til dette vakre landets jord, på samme måte som de kjente jacaranda-trærne i Pretoria og mimosa-trærne i Bushveld er – en regnbuenasjon i fred med seg selv og verden^[2])

Begrepet var ment som et samleuttrykk for flerkulturell enhet og samlingen av mennesker fra mange forskjellige nasjoner, i et land som tidligere var kjent for et strengt skille mellom sorte og hvite.

I en rekke kringkastede opptredener, talte Tutu om Guds regnbuefolk. Dette spilte på det gamle testamentets historie om Noah og syndefloden, og regnbuen som fulgte som symbol for fred. Ved siden av dette er også regnbuen et tegn for håp og en lys fremtid for mange av de innfødte kulturene i Afrika (f.eks. xhosa-kulturen).