Matkari ble utdannet i økonomi ved Mumbai University i 1958 og arbeidet ved Bank of India i de neste tyve årene. Fra 1978 viet han sin tid helt til forfatterskap og produksjon/direksjon av filmer og teaterskuespill. Han var gift med kunstneren Pratibha Matkari.
Matkaris første litterære arbeid var enakteren Wedi Manase (वेडी माणसे), som ble presentert i 1955 på All India Radio i Bombay. Hans stykke Pahuni (पाहुणी) ble presentert annetsteds det påfølgende året. Matkari var også spaltist og bidragsyter til aviser og magasiner i 1970-årene. Han skrev spalten Soneri Savalya (सोनेरी सावल्या) i Apale Mahanagar (आपले महानगर) i fire år.
Matkaris 98 arbeider omfatter 33 skuespill, 8 samlinger av enakters stykker, 18 bøker med noveller, 3 romaner, en bok med dikt beregnet på barn, og 14 skuespill og tre skuespillsamlinger for barn. Blant hans verker kan nevnes Gudha Katha (गूढकथा) --mysterier—for voksne, og som er i realistisk stil. Matkari skrev også i noen grad stykker på andre indiske språk enn marathi.
Mange av Matkaris romaner ble adaptert for scenen.
Stykket Char Diwas Premache (चार दिवस प्रेमाचे), satt til musikk, ble oppsatt mer enn 850 ganger, og det ble dessuten oversatt til hindi og gujarati. Stykket Lokakatha 78 (लोककथा ७८) ble presentert på marathi og hindi.
Matkari opptrådte som skuespiller i sine egne stykker, som i Prem Kahani, Vinashakadun Vinashakade, Lokakatha 78 og Sate Lote. Han presenterte også populære onemanshows som dbhutachya Rajyat (अद्भुताच्या राज्यात).
Matkari fremmet art house-teater. Slik etablerte han i 1972 Sootradhar (सूत्रधार), en institudjon som har (pr 2020) frembragt art house-stykker.
Ved siden av sin skapende og redigerende virksomhet for voksne etablerte Matkari i 1962 Bal Natya Sanstha (बालनाट्यसंस्था), som har (2029) produsert 22 stykker for barn, for det meste enaktere. Han var selv skuespiller i flere av dem, som i Sangati (सांगाती), Sharvari (शर्वरी), Chitratale Ghar (चित्रातले घर) ogTumachi Goshta (तुमची गोष्ट).
Matkari presentrte en rekke sceneforestillinger. Det kunne være presentasjoner av fortellinger for marathipublikummere i India, Maskat, og, i 1986, i USA. I 1999 presenterte han for fforskjellige instituasjoner 51 fremførelser av essayet Tumhi Tithe Asayala Have (तुम्ही तिथे असायला हवे), som er en marathi-oversettelse av Arundhati Roys engelske essay ved navn Greater Common Good.
Matkari dirigerte også fjernsynsserier. På Fjernsynskanalen Mumbai Doordarshan presenterte han 13 episoder av Sharadache Chandane (शरदाचे चांदणे), som inneholdt intervjuer med noen prominente marathiforfattere. I 1976–78 presenterte han 25 månedlige shows av Gajara (गजरा), også på Mumbai Doordarshan.
I noen år var Matkari medlem i All India Radios rådgivende komite, og han var også med i filmgranskningsrkomiteen der i perioden 1988–91.
Han var leder av bevegelsen Nirbhay Bano (निर्भय बनो) i 1995, Konkan Marathi Sahitya Sammelan, Mumbai branch i 2001, og Balkumar Sahitya Sammelan i Pune, også i 2001.
Som kunstner forberedte Matkari tegninger for noen scenedekorasjoner og -tepper, og oljemalerier for Narmada Andolan (नर्मदा आंदोलन). Han utformet også bokcovere.
I 1983–84 hadde Matkari et toårs stipend gitt av Directorate of Culture and Education of Government of India for å være en kunstner med sosial bevissthet.
Matkari fikk i alt 21 utmerkelser fra forskjellige institusjoner:[trenger referanse]
Dadasaheb Phalke Award (1986) (for filmskriptet til Majhe Ghar, Majha Sansar (माझे घर, माझा संसार))
Jyotsna Bhole Award fra Akhil Bharatiya Natya Parishad (1978) (for barneteaterarbeid)
'Natya Darpan Nana Oak Award
Deval Award from Akhil Bharatiya Natya Parishad (1985)
The Best Playwright Award from Atre Foundation (1985)
Maharashtra State Government's Gadkari Award (1995) (beste teaterforfatter)
