George Spencer-Churchill, 8. hertug av Marlborough[5] Anne Innes-Ker, Duchess of Roxburghe[5] Sarah Wilson[5] Fanny Marjoribanks, Baroness Tweedmouth[5] Georgiana Curzon, Countess Howe[5] Lord Augustus Spencer-Churchill[5] Lord Charles Spencer-Churchill[5] Cornelia Guest, Baroness Wimborne[5] Lord Frederick Spencer-Churchill[5] Rosamond Spencer-Churchill[5]
Han ble født på familiens slott, Blenheim Palace og fikk første del av sin undervisning hjemme. I 1863 begynte han på Eton College, men uten å utmerke seg, hverken intellektuelt eller fysisk. Deretter tok han videre utdannelse ved Oxford, der han begynte i 1867 og ble uteksaminert i 1870.
Politiker
I 1874 ble han innvalgt i Parlamentet for det konservative partiet for kretsen Woodstock. Samme år giftet han seg også med den vakre Jeanette (Jennie) Jerome, datter av den amerikanske millonæren Leonard Jerome. Paret Churchill hadde to sønner, Winston Leonard Spencer Churchill (1874 – 1965) og John Strange Churchill (1880 – 1947).
Hans kones sosiale kontakter hjalp til å fremme Lord Randolphs tidlige karriere, men de samme kontaktene var også en viss kilde til uro da hun hadde en rekke elskere; blant de Edward Albert, fremtidig konge av Storbritannia.
I sin tidlige politiske karriere angrep Lord Randolph både de liberale og sine egne konservative; gruppen rundt han ble etterhvert benevnt som «the forth party». I begynnelsen av 1880-årene formulerte han en ny politisk plattform for det konservative partiet, kalt «Tory democracy», ideen var at de konservative burde fremme reform i stedet for å motsette seg det. Ved en slik politikk ville de konservative kunne utmanøvrere sine motstandere i det liberale partiet. Lord Randolphs nye politiske linje slo gjennom og i 1884 ble han valgt til formann i partiet.
Ved valget i 1885 vant de konservative og Lord Randolph fikk stillingen som minister for India, året etter ble han finansminister. I desember 1886 gikk han av, hans avgang var et taktisk spill for å utmanøvrere politiske motstandere innen partiet, men han ble selv utmanøvrert og fikk ingen ny stilling i regjeringen.
Han fortsatte som menig parlamentsmedlem, men hans helse var for nedadgående. De siste årene av sitt liv brukte han mye tid på reiser, sport og sosialt liv.
Blant reisemålene var Sør-Afrika. Da han under en jorden-rundt-reise (for å pleie helsen, mente han) sammen med sin kone høsten 1894 nådde Burma, som under hans regjeringstid var blitt del av det britiske imperium, fikk han slag, og det kom han seg ikke fra.
Høsten 1894 dro han sammen med sin kone på en lengre reise for å pleie helsen, men han var så dårlig at han raskt måtte returnere og døde 24. januar året etter.
Sine inntrykk fra Sør-Afrika publiserte Churchill i Men, mines and animals in South Africa (1892). Hans Speeches ble utgitt i to bind av L. Jennings (1889).
_(cropped).jpg)
