PROFILPELAJAR.COM

Ragnvald Heidumhære
Født	790; Norge
Beskjeftigelse	Konge
Far	Olav Geirstadalv Gudrødsson
Barn	Ascrida Ragnvaldsdottir
Nasjonalitet	Norge

Ragnvald « Heidumhære » (norrønt Heiðumhæri = høyt æret eller hedret^[1]^[2] ) var en norsk sagnkonge eller høvding i Vestfold på slutten av 800-tallet. Allerede med Halvdan den milde, far til Gudrød Veidekonge, gjorde Skjoldungeættens etterkommere i Vestfold opprør mot danene med hovedsete i Sønderjylland under kong Hemming, som ifølge frankiske kronikører ble innlemmet i Frankerriket med hovedsete i Aachen. Danene som ikke bøyde seg for det nye føydalsystemet, følte seg presset til å gå til krig mot det frankervennlige Danmark; en krig som sammenfaller med starten på vikingtiden, hvis epoke knyttes til angrepet på den hellige øya Lindisfarne i AD 793, men som etter alt å dømme knytter seg til tilsvarende maktforskyvning i Kongeriket Northumbria.^{[trenger referanse]}

Ragnvald Heidumhære var etter sagntradisjonen sønn av Olav Geirstadalv Gudrødsson. Ragnvald var muligens far til en datter som ble gift med Øystein Glumra, far til Ragnvald Mørejarl.

Ragnvalds bidrag for etterslekten var at han ba sin skald Tjodolv den kvinværske om å dikte et storslått kvad om hans ætt. Dette diktet er kjent som Ynglingatal og som ikke bare er det eldste, men også ett av de mest berømte av de fornnorrøne kvadene. Diktet lister opp 30 av de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene og ender med Ragnvald Heidumhære. Her nevnes Ragnvald som «Vognstyreren», og vogner hadde en kultisk funksjon i den norrøne religionen, og kan være en antydning om at Ragnvald fungerte som en gode (prest) i Vestfold. Diktstrofen gir ellers liten informasjon om høvdingen, annet enn at han var høyt respektert:

Av kjennenavn

som konger har.

Vet jeg det beste

under himmelen blå:

Ragnvald

vognstyreren,

Heidumhár

heter han.

Ynglingatal remser opp gravhaugene over de forskjellige kongene, og synes å være diktet som bevis på at Ragnvald Heidumhære hadde like stor rett til kongemakten som Harald Hårfagre.^[3]

Referanser

^ Jfr. kommentar i den norske Snorre-utgaven 1979, side 3.
^ Gokstadhøvdingen og hans tid. Sandefjord: Sandefjordsmuseene; i samarbeid med Anders Jahres humanitære stiftelse. 1997. s. 56. ISBN 8299379717.
^ [1] A.W. Brøgger: «Gullalder», Tidsskrift for norrøn arkeologi (s. 172), 1937