Radha (devanagari: राधा, IAST: Rādhā; også Radhika, Radharani og Radhikarani) er en kvinne fra hinduistisk mytologi; hun inngår i flere fortellinger om Krishna som hans ungdomskjæreste, særlig opptrer hun i Bhagavata Purana og Gitagobinda. Fortellingene tolkes vanligvis som et eksempel på bhakti, en inderlig hengivelse til guddommen, og Radha kan også sees som et uttrykk for shakti, den kvinnelige guddomskraften.
Radha er en av mange gopier (sanskrit for gjeterjente) som er forelsket i Krishna, men hun er hans favoritt. Fortellingene, som utspiller seg i skogen Vrindavana ved byen Vraj skildrer kjærlighetseventyr mellom Krishna og gopiene. Noen av tekstene er entydig forkusert på forholdet mellom Radha og Krishna. Tekstene utbroderer begjær og kjærlighetslengsel. I noen tekster er det også et tema at Radha allerede er gift med en annen gjeter, og at kjærlighetsmøtene skjer i hemmelighet.
Innenfor vaishnavismen finnes det retningen som oppfatter Radha som Krishnas rådgiver, likemann eller endog som mektigere enn ham.