Quintus (praenomen)

Quintus er et latinsk praenomen, eller fornavn, som har vært vanlig gjennom hele den romerske historien. Det har blitt brukt av både patrisiske og plebeierske familier, og var også opphav for de patronymikale gentes Quinctia og Quinctilia. Den feminine formen av navnet er Quinta. Navnet ble jevnlig forkortet med Q.[1][2]

Gjennom romersk historie var Quintus et av de vanligste praenomina, og har stort sett ligget på fjerde- eller femteplass, etter navnene Lucius, Gaius, og Marcus, og omtrent så ofte som Publius. Enkelte familier brukte ikke navnet i det hele tatt, mens hos andre var det det foretrukne praenomen. Nanvnet fortsatte å være i bruk, også etter kollapsen av den romerske sivilisasjonen i det 5. og 6. århundre, og har overlevd til vår tid.[1][3]

Opprinnelse og betydning

Quintus er det latinske ordet for femte, og det hører med i en klasse av lignende praenomina, som inkluderer de maskuline navneformene Sextus, Septimus, Octavius, Nonus og Decimus, så vel som de feminine navneformene Prima, Secunda, Tertia, Quarta, Sexta, Septima, Octavia, Nona og Decima. Det er en generell oppfatning at navnet opprinnelig ble gitt til et femte barn, en femte sønn eller en femte datter. Det er imidlertid også blitt argumentert for at Quintus og de andre praeonomina av samme type viser til den måneden i året for tidspunktet for barnets fødsel. Det kan være at slike navn ble gitt med bakgrunn i begge de nevnte årsakene.[4][5]

Uansett hva som var den opprinnelige årsaken til at navnet ble gitt, var foreldre fri til å bruke navnet etter eget ønske. Den viktigste betraktningen rundt dette ser ut til å ha vært videreføring av navnetradisjon innen familien. På grunn av dette kan det se ut til at den førstefødte like gjerne og like ofte hadde navnet som nummer fem i rekken.[4]

Det oskiske kognatet av Quintus var Pompo, et navn man kjenner fra Numa Pompilius, den andre kongen av Romas, far, Forkortelsene «P» og «Q» ble brukt i henholdsvis oskisk og latin med samme betydning. De to gentes Pompilia og Pomponia (begge gjør krav på å stamme fra Numa Pompilius) er begge avledet fra dette praenomen. Gens Pompeia er også muligens et patronymikon basert på navnet Pompo.[1][3]

Referanser

  1. ^ a b c Dictionary of Greek & Roman Biography & Mythology
  2. ^ Mika Kajava, Roman Female Praenomina: Studies in the Nomenclature of Roman Women (1994)
  3. ^ a b Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft
  4. ^ a b George Davis Chase, "The Origin of Roman Praenomina", in Harvard Studies in Classical Philology, vol. VIII (1897)
  5. ^ The Oxford Classical Dictionary, 3rd Ed. (1996)