Qinhuai He (kinesisk: 秦淮河; pinyin: Qínhuái hé), tidligere også kalt Huai Shui (kinesisk: 淮水) eller Longcang Pu (kinesisk: 龙藏浦), er en sideelv til Yangtze sørvest i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den er 110 km lang og har et tilfangsfelt på 2 630 km².
Den har to kildeelver. Den østlige har sine kilder i Baohua Shan (shan betyr «fjell») i fylket Jurong i provinsen Zhejiang, den sørlige i Donglu Shan i fylket Lishui.[trenger referanse] Begge møtes under Fang Shan i Nanjings bydistrikt Jiangning og derfra renner Qinhuai He over 110 km til den munner ut i Yangzijiang. Den korte delen som renner gjennom selve byen Nanjing kalles gjerne for Indre Qinhuai He (Nei Qinhuai He) - det finnes her også en annen arm som er den ytre elv. Bydistriktet Qinhuai i Nanjing er oppkalt etter elven.
Elvens bredder har hatt bosetting helt tilbake til neolittisk tid.
Qinhuai-elven i Nanjing by
Qinhuai-elvens bredder anses som fødestedet for gamle Nanjings kultur, og derfor kalles den gjerne «Nanjings moderelv». Konfuciustempelet i Nanjing ligger nær elven. I samme område er også Zhan-haven, Egret-øya, Kinaporten, paviljonger og tårn.[1] Langs den indre elv var det historiske bordelldistriktet, mest for de edlere etablissementer som ble besøkt av finere folk og studenter, som var berømt og beryktet fra Mingdynastiets tid og helt frem til annen verdenskrig.
