Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari.
Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.
Dynastiet ble grunnlagt i 1796 av Agha Muhammed Khan, en evnukk av iransk turkmensk opprinnelse som beseiret den siste herskeren av zand-dynastiet, men han ble selv myrdet bare et år senere. I qajarenes periode kom Persia inn under økonomisk påvirkning fra de europeiske imperiene der de britiske og russiske imperiene skapte seg en innflytelsessfære i Persia. Under styret til Fath Ali Shah ble Persia tvunget til å avgi sine nordlige områder til Russland, mens britene senere tok effektiv kontroll over den sørlige delen med sine rike olje-forekomster.
Qajar-sjahene gjorde flere vaklende forsøk på modernisering i det 19. århundre og starten av det 20. århundre, med grunnleggelsen av en grunnlov og et parlament i 1906. Dette var en kontroversiell utvikling. Muhammed Ali Shah ble avsatt i 1909 for å angripe grunnloven som ble etablert under hans forgjenger.
I 1917 invaderte britiske styrker Russland fra Persia i et forsøk på å knekke den russiske revolusjonen. Under denne «intervensjonskrigen» gjennomførte en persisk militæroffiser, Reza Pahlavi, et statskupp med britisk støtte som reduserte den siste qajar-herskeren, Ahmad Shah Qajar til en marionetthersker. Pahlavi avsatte sjahen i 1925 og erklærte seg som den nye sjahen og etablerte sitt eget dynasti.
