Ptahhoteps lære er en tekst i visdomslære-sjangeren (sebayt) fra oldtidens Egypt. Teksten tilskrives vanligvis Ptahhotep, en lokal borgermester under farao Isesi i under det femte dynasti (ca 2414-2375 f.Kr.).^[1]

Ptahhoteps lære er en samling utsagn og råd fra forfatteren til sin sønn. Forfatteren ønsker å formidle videre visdommen fra sine forfedre, som hadde «lyttet til gudene». Utsagnene formidler slike dyder som ærlighet, selvbeherskelse og nestekjærlighet. Sentrale tema er respekten for andres visdom, og erkjennelsen av at menneskenes kunnskap er begrenset. Man skal søke å unngå åpen konflikt, og streve etter rett og rettferdighet. Andre råd gjelder opptreden i høyerestående personers nærvær, og valg av arbeidsgiver. Respekt og takknemlighet for gudenes inngripen er et gjennomgangstema.

Teksten er kjent fra en papyrus i Bibliothèque nationale, og to i British Museum. De tre versjonene er ikke identiske.

Skriftet er gjort kjent for moderne lesere gjennom Christian Jacqs bok The Living Wisdom of Ancient Egypt, 1999. Et utvalg av teksten er publisert på norsk i Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei, 2001.