Psoa
Psoa viennensis
Nomenklatur
Psoa Herbst, 1797
Populærnavn
hettebiller[1] (bostrychider)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Bore- og hettebiller
Familie		Hettebiller
Økologi
Antall arter		5
Habitat		terrestrisk, borer i tre eller lagrede matvarer
Utbredelse		holarktisk
Inndelt i

Psoa er en slekt av biller som borer i ved eller tørre matvarer. Noen arter har blitt spredt over store deler av jorden med treverk, blant annet møbler. De fleste artene lever i tropene.

Små til middelsstore, langstrakte, sylindriske, nokså smale, hårete, blanke biller, noen gager med litt metallisk glans. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Hos de fleste artene er brystskjoldet (pronotum) høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae er hodet fremstrakt og godt synlig ovenfra, hos de andre undergruppene er det dekket av det hetteformede brystskjoldet. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.

De fleste av hettebillene borer i død ved. Særlig underfamilien splintvedbiller kan leve i ganske tørr og hard ved, for eksempel i møbler og parkett. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).

I tillegg til at noen arter kan ødelegge treverk, finnes det enkelte arter i denne familien som kan gjøre betydelig skade på lagrede, tørre matvarer. Det største problemet er den lille arten kornborebille (Rhyzopertha dominicana), som borer i tørt korn. Den har blitt spredt over det meste av verden, og kan også gjøre skade på andre tørre matvarer.

Slekten er vidt utbredt i Holarktis, men mangler i Nord-Europa.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
      • Familien hettebiller, Bostrichidae
        • Underfamilien Psoinae Blanchard, 1851
          • Slekten Psoa Herbst, 1797 - 5 arter
            • Psoa dubia (Rossi, 1792)
            • Psoa maculata (LeConte, 1852)
            • Psoa quadrinotata Blanchard, 1851
            • Psoa quadrisignata (Horn, 1868)
            • Psoa viennensis Herbst, 1797

• (en) Psoa i Encyclopedia of Life
• (en) Psoa i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Psoa hos Fauna Europaea
• (en) Psoa hos ITIS
• (en) Kategori:Psoa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons