Protevs
Protevs som tenkt av Andrea Alciato, midten av 1500-tallet.
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Πρωτεύς
Foreldre		Poseidon
Barn		Eidothea, Polygonos og Telegono
Aspekt		Havet, profeti
Symboler		Egypt
Tekster		Homer: Odysseen Vergil: Æneiden Ovid: Metamorfoser

Protevs (gresk: Πρωτεύς) er i henhold til gresk mytologi en tidlig havgud, en av flere guddommer som Homer kaller for «den gamle mannen i havet».^[1]

Det har blitt tilskrevet ham et særskilt rike hvor han er guden av «unngående forandringer på havet», noe som antyder havets faste skiftninger eller vannets generelle flytende kvalitet.^[2] Protevs kan fortelle framtiden, men i en myte kjente i flere kulturer vil han endre sin form for å unndra seg oppgaven; han vil kun svare til den som er i stand til å holde ham fast. Fra dette vesen har Protevs i eksempelvis engelsk språk gitt adjektivet protean ^[3] i betydningen «mangesidig», «skiftende», «ustadig», og har de positive konnotasjoner av fleksibilitet, allsidighet og smidighet.

Protevs' navn antyder «først» (fra gresk πρῶτος, protos, «først»), da protogonos (πρωτόγονος) er det «opphavlige» eller «førstefødte». Det er ukjent eller usikkert til hva dette viser til, men i mytene hvor han er beskrevet som en sønn av Poseidon, er det mulig at det henspiller på ham som Poseidons eldste sønn, eldre enn Poseidons andre sønn, havguden Triton. Det innebærer at mytene om sistnevnte guddom må være minst like gamle. De tidligste dokumenterte formene av navnet er fra mykensk gresk, po-ro-te-u, skrevet i Linear B, stavelsesdannende skriftspråk.^[4]

I Homers Odysseen ^[5] var Protevs' hjem den sandete øya Faros utenfor munninga av Nilen og Nildeltaet som den gåtefulle gamle mannen av havet med svarene og gjeteren av alle slags hav-vesener. I Odysseen ligger Menelaos med skipet sitt i Egypt, og vet ikke hvordan han skal finne leia hjem til Hellas. Han møter datteren til Protevs, Eidothea, som råder ham til å oppsøke faren og forteller ham hvordan. Han seiler ut til Faros, og han og mennene hans drar over seg selskinn for å komme i kontakt med guden. Når Protevs stiger opp av havet for å telle selene, overfaller de han for å tvinge ut av ham kunnskaper om havet. Men Protevs skaper seg om, først til løve, så til orm, leopard, villsvin, og deretter til rennende vann og til et tre. Da Menelaos likevel ikke gir seg, blir Protevs lei av trolldomskunstene, og de får både kurs og avstand hjem til Sparta. Han forteller videre at hans bror Agamemnon har blitt myrdet etter å ha reist hjem fra Troja, og at Odyssevs har strandet på Kalypsos øy Ogygia.

I henhold til Vergil i fjerde Georgica var en gang alle biene til Aristaios, sønn av Apollon, har alle dødd av en sykdom.^[6] Aristaios dro til sin mor, Kyrene, for hjelp. Hun fortalte ham at Protevs kunne fortelle hvordan han kunne forhindre en slik katastrofe, men han ville kun motvillig fortelle sine hemmeligheter. Aristaios måtte fange Protevs og holde ham fast, uansett hva han forvandlet seg til. Dette gjorde Aristaios, og Protevs ga til sist opp, og fortalte at løsningen var å ofre tolv dyr til gudene, etterlate kroppene på offerstedet, og komme tilbake tre dager senere. Da Aristaios så gjorde etter tre dager fant han i en av dyreskrottene en flokk bier som han tok med seg til sin bigård. Disse biene var aldri plaget med sykdom.

Barna til Protevs, foruten Eidothea, var også Polygonos og Telegonos som begge utfordret Herakles og ble drept. Det var en av Herakles' mange vellykte møter med representanter for den før-olympiske verdensorden.

En annen versjon av myten om Protevs var han en av de femte sønnene til kong Aigyptos.

I Odyssevs' fjerde sang bryter Menelaos med «Havguden Protevs, Aigyptos' gud, den sannspådde olding, / kommer her ofte og titt, hin gubbe som kjenner til fulle / havenes dypeste dyp og tjener sin hersker Poesidon.» ^[7] Protevs av Egypt er nevnt i en alternativ versjon av fortellingen om Helena av Troja i tragedien Helena av Evripides, satt opp i 412 f.Kr. Den ofte ukonvensjonelle dramatikeren introduserte en «virkelig» Helena og et fantasibilde eller spøkelse av Helena (som forårsaket Trojakrigen) og gir en bakgrunnsfortelling som gjør faren til hans figur Theoklymenos til Protevs, konge av Egypt, som hadde blitt gift med nereiden Psamathe. I samsvar med en av temaene i dramaet nevner Euripides forbipasserende Eido («bilde»), en annen usett datter av Protevs. Dramaets konge, som aldri blir sett, er kun marginalt knyttet til «den gamle mannen fra havet» ^[8] og må som sådan ikke forveksles med havguden.

Ved øya Faros, som i hellenistisk tid var stedet for Fyrtårnet ved Alexandria, og i moderne gresk har ordet faros betydningen «fyrtårn», var en konge av Egypt som ble kalt for Protevs og var den som ønsket Dionysos velkommen på den unge gudens vandring.

Den tyske mystiske alkymisten Heinrich Khunrath skrev om havguden som kunne endre form og som på grunn av hans tilknytning til havet, er både et symbol på det ubevisste foruten også kunstartenes perfeksjonisme. I henhold til scintilla, gnisten fra «naturens lys» og symbolet anima mundi (verdenssjel), uttrykte Khunrath i gnostisk ånd om det protevske elementet kvikksølv:

our Catholick Mercury, by virtue of his universal fiery spark of the light of nature, is beyond doubt Proteus, the sea god of the ancient pagan sages, who hath the key to the sea and ... power over all things.

Carl Jung, Von Hyleanischen Chaos, vol. 14:50

Den engelske poeten John Milton, oppmerksom av assosiasjonen av Protevs med hermetistiske kunstarten alkymi, skrev i Det tapte paradis om alkymister som søkte De vises stein:

In vain, though by their powerful Art they bind

Volatile Hermes, and call up unbound
In various shapes old Proteus from the Sea,
Drain'd through a Limbec to his native form.
— John Milton, Paradise Lost, III.603–606

I Thomas Brownes avhandling The Garden of Cyrus fra 1658 om søkingen av figuren quincunx (et mønster med fem punkter formet som et kors, fire av dem som danner et rektangels spisser og den femte i midten), klynkes det:

Why Proteus in Homer the Symbole of the first matter, before he settled himself in the midst of his Sea-Monsters, doth place them out by fives?

I moderne tid har den sveitsiske psykologen Carl Jung definerte den mytologiske figuren Protevs som en personifisering av det ubevisste, den som på grunn av hans evner til å spå om framtiden og endre form, har mye til felles med den sentrale, men flyktig figuren for alkymi, Merkur.

• Kerenyi, Karl, The Gods of the Greeks, Thames & Hudson
• Graves, Robert (1955): The Greek Myths
• Prioux, E. (2009): «Géographie symbolique des errances de Protée : un mythe et sa relecture politique à l’époque impériale» i: A. Rolet (red.): Protée en trompe-l'œil. Genèse et survivances d'un mythe, d'Homère à Bouchardon, Paris, P.U.R., p. 139-164 (Interférences).
• Scuderi, A. (2012): Il paradosso di Proteo. Storia di una rappresentazione culturale da Omero al postumano, Carocci, Collana Lingue e letterature n.147, Roma. ISBN 9788843067190