Pridi Banomyong (Thai: ปรีดี พนมยงค์) var en thailandsk politiker og professor. Han studerte jus i Paris. Han tok ledelsen i landet etter revolusjonen i 1932, som ble utført av en liten klikk av sivile og militære tjenestemenn kalt Khana Ratsadon (norsk: Folkepartiet) på bakgrunn av utstrakt sosial misnøye.[6] Han ledet den sivile faksjonen av Khana Ratsadon, og utarbeidet et forslag til ny forfatning for Thailand, som skulle begrense kongemakten i landet. Under andre verdenskrig var han uenig i den pro-japanske politikken som Thailand førte, og benyttet sin stilling som formynder for kong Ananda Mahidol til i hemmelighet å søke kontakt med de allierte. Han var statsminister i Thailand fra 24. mars til 23. august 1946.[7] I 1948 flyktet han til Kina, der han levde i eksil i 30 år.[8]
Pridi grunnla Thammasat-universitetet, og er kjent som det thailandske demokratiets far.[9] Hundreårsdagen for hans fødsel ble feiret av UNESCO i 2000.[10]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Pridi Phanomyong, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pridi-Phanomyong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 128204172[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, oppført som Pridi Phanomyong, Munzinger IBA 00000007705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]