Poststadion ble bygd mellom 1926 og 1929 på området til en tidligere ekserserplass for ułangarden i bydelen Moabit, ikke langt fra jernbanestasjonen Lehrter Stadtbahnhof. Arkitekt for stadionet var Georg Demmler. Mange viktige fotballkamper ble arrangert på stadionet, deriblant tyske seriefinaler, landskamper og fotballkamper under sommer-OL i Berlin i 1936. Poststadion ble åpnet 28. og 29. mai 1929. I nærheten av stadionet ble det også bygd flere treningsbaner og en idrettshall. Et friluftsbad og en svømmehall ble også bygd på området. På det meste hadde stadionet en tilskuerkapasitet på 60 100 tilskuere.
Under andre verdenskrig ble Poststadion delvis ødelagt, men stadionet ble bygd opp igjen, og var jevnlig i bruk fram til 1970-tallet, blant annet som hjemmebane for fotballklubben Tennis Borussia Berlin. Så sent som i 1987 var det 12 000 tilskuere på Poststadion, på en kamp mellom Hertha Berlin og Türkiyemspor Berlin på nivå 3, før Hertha klatret opp i divisjonene igjen.[2]
I de senere årene har Poststadion vært lite brukt. I 2003 begynte et prosjekt for å restaurere stadionet, ved hjelp av arbeidsløse ungdommer. Slik har stadionet blant annet fått en ny løpebane rundt fotballbanen. Renoveringsarbeidet har imidlertid gått sakte fram, og i dag er stadionet et trist syn, og ligner mer på et grøntområde enn et idrettsstadion.
Flere lokale fotballklubber spiller i dag på de mindre banene som tilhører stadionanlegget, men hovedbanen brukes i liten grad. Blant klubbene som benytter anlegget er BFC Tur Abdin, Union 06, Minerva 93 og ASV Berlin. Friluftsbadet ble nedlagt i 2002, og på det området åpnet i mai 2006 en campingplass. Svømmehallen ved Poststadion er imidlertid fremdeles i bruk.
Høsten 2007 spilte Yeşilyurt Berlin hjemmekampene sine i Oberliga (nivå 4) på Poststadion. Klubben måtte imidlertid innstille driften på grunn av økonomiske problemer i november 2007.
I mars 2008 meldte tysk presse at Tennis Borussia Berlin planlegger å ta i bruk Poststadion som hjemmebane igjen fra sesongen 2009/10. Anlegget skal da være fullt modernisert med en tilskuerkapasitet på 16 000.[3]
Referanser
^Werner Skrentny (red.): Das große Buch der deutschen Fußballstadien. Verlag Die Werkstatt, Göttingen 2001. ISBN 3-89533-306-9. s. 50
^Werner Skrentny (red.): Das große Buch der deutschen Fußballstadien. Verlag Die Werkstatt, Göttingen 2001. ISBN 3-89533-306-9. s. 52