Som følge av åpningen av den første transkontinentale telegraflinjen i 1861 ble Ponniekspressen overflødig. Den ble nedlagt i november samme år. Ekspressen fikk altså en kort levetid.
Drift
Ruten gikk fra Saint Joseph ved Missouri til Sacramento, en strekning på 3100 km. Om lag hver 15. til 20. km var det en mellomstasjon, hvor det ble skiftet hester, og eventuelt rytter. Arbeidet var ikke ufarlig. Det ble fortrinnsvis ansatt unge og ugifte menn, ikke eldre enn 18 år gamle, og ikke tyngre enn 60 kg. Ofte dreide det seg om foreldreløse. En av de mest kjente var Buffalo Bill.
På grunn av stafettsystemet var brevtransporten meget rask. Hver kurér ble skiftet ut etter maksimalt 300 km. Han hadde med seg ca 10 kg ilpost. I gjennomsnitt var det rytterveksling etter 80 km. For hele strekningen var det vanligvis ca 75 hester og 40 ryttere i tjeneste. Etter ti dager var posten kommet frem til rutens endestasjon.
Ponniekspressen hadde 153 mellomstasjoner, 80 kurerer, 500 hester og 200 hestepassere.
Storparten av rittet gikk gjennom områder som amerikanske urfolk og stammefolk anså som sitt territorium. Stadig vekk måtte ritt avbrytes med pauser på grunn av angrep og fare for angrep fra urfolk. Dessuten ble både ryttere og hester utkjørt av de strabasiøse rittene.
Telegrafen gjorde ekspressen avleggs allerede 22. oktober 1861.
Til tross for sin gode logistikk var ponnyekspressen en økonomisk fiasko. Likevel hadde den et meget godt renommé i befolkningen.
Posten kunne også ha San Francisco som bestemmelsessted, og den siste distansen ble da tilbakelagt enten med hest eller med skip. Hvis man regner San Francisco som ekspressens endestasjon er den totale strekningen på hele 3200 km.[1][2]