Pititarevolusjonen i Bolivia 2019 (også kjent som Den bolivianske våren), var protester og demonstrasjonsmarsjer fra 21. oktober 2019 frem til slutten av november samme år. Grunnen til protestene var et svar på påstander om valgfusk under parlamentsvalget den 20 oktober. Etter 11. november 2019 var det også protester fra tilhengere av den utgående regjeringen som svar til Jeanine Áñez, som prøvde å bli fungerende president i Bolivia. Påstandene om svindel ble fremsatt etter suspensjon av den foreløpige stemmetellingen som sittende Evo Morales ikke ledet med en stor nok margin (10 %) for å unngå såkalt runoff, og den påfølgende publisering av offisielle tellingen, der Morales vant med litt over 10 %. Noen internasjonale observatører uttrykte bekymring over valgets integritet.^[1]

Mens flertallet av disse demonstrasjonene var fredelige, det var også en rekke voldshandlinger. Første voldsanvendelse var angivelig rettet mot opposisjonelle demonstranter, Pro-MAS støttespillere var kjørt med busser til opposisjonområder, gitt våpen, og fikk beskjed om å fjerne blokader, noe som resulterte i død og skade av opposisjonelle demonstranter.^[2][3][4] I de senere ukene av protester, senior medlemmer av Bevegelsen for Sosialisme (MAS) og deres familier er blitt utsatt for angrep, inkludert hærverk og brannstiftelse av husene sine.^[5][6]

Morales avviste påstandene og inviterte internasjonale observatører til revisjon av valgprosessene, lovte å holde et runoffvalg hvis svindel ble funnet, selv om han i utgangspunktet nektet å være bundet av resultatet av en revisjon.^[7][8] Opposisjonsledere forkastet OAS sin revisjon, og sier at de ikke hadde vært part i avtalen.^[9] Senere satte et revisjonsteam fra Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), med tilgang skaffet av bolivianske myndigheter, i gang arbeidet med å verifisere integriteten og påliteligheten av resultatene. Deres foreløpige rapport, utgitt den 10. november 2019, satte spørsmålstegn ved integriteten av valgresultater og anbefalte en andre "valgprosess".^[10]

Artikkel 168 i den bolivianske grunnloven tillater president og visepresident å bli gjenvalgt bare én gang for å begrense antall terminer til to. Det styrende partiet, Bevegelsen for Sosialisme (MAS) sponset et forsøk på å endre denne artikkelen. Folkeavstemningen ble autorisert av en fellessesjon av den såkalte Plurinasjonal lovgivende forsamling den 26. september 2015, med 112 mot 41 stemmer.^[11][12] Lov 757, som ble sammenkalt i februar, ble vedtatt av 113 stemmer mot 43 og ble kunngjort som ny lov 5. November 2015.^[13]

Den 24. oktober 2019 holdt Evo Morales i Cochabamba en tale hvor han harsellerte over måten demonstrantene satte opp sine blokader og sperringer i gatene på. Han uttrykte overraskelse over at en "pita" (sperrelinje) bare besto av to-tre personer, og derfor måtte betegnes som en pitita (diminutiv eller også Pejorativ). Demonstrantene kom for det meste fra urban middelklasse, og hadde liten erfaring med organisering av blokader og protestmarsjer. Uttrykket "Pititarevolusjon" ble først brukt i en meningsartikkel, utgitt av den nasjonale avisen "El Deber". Etter Evo Morales sin tale begynte ordet "pitita" å få popularitet hos kritikerne, og ble et ord som kunne identifisere motstanden i gatene.

Etter at videosnutter på sosiale media som viste brenning av urbefolkningens mangefargede flagg Wiphala, inntok tusenvis av motdemonstranter gatene og viftet med flagget. Andre videoer viste politifolk som kuttet flagget ut av sine uniformer, noe som førte til at politiet måtte be om unnskyldning.^[14]Stempelet som fargerevolusjon kan komme fra slike hendelser.

Hendelsene endte med at Morales ble tvunget til å gå av, og det ble annonsert at nye valg ville skje. Dette ble imidlertid utsatt flere ganger med koronaviruspandemien som begrunnelse. 19. januar 2020 annonserte Morales at Luis Arce hadde blitt valgt som MAS' presidentkandidat, med tidligere utenriksminister David Choquehuanca som visepresidentkandidat, etter et åtte timer langt møte i Argentina.^[15] Arce møtte Carlos Mesa som sin hovedmotstander i valget, etter at fungerende president Jeanine Áñez og Jorge Quiroga hadde trukket seg for å samle seg bak Mesa. De fleste meningsmålinger under valgkampen indikerte at Arce lå an til å vinne første runde i valget, men at han ikke ville lykkes i å vinne med stor nok margin til å unngå en andre runde (for å unngå en andre runde ville Arce trenge enten minst 50 % av stemmene, eller 40 % av stemmene samt 10 prosentpoeng flere stemmer enn motkandidaten). 19. oktober kom imidlertid en valgdagsmåling etter 20 % av stemmene var talt opp, som viste at Arce hadde fått 52,4 % av stemmene, som er nok til å unngå en andre runde. Arce og MAS erklærte seier. Arce erklærte at Bolivia har «gjenvunnet demokratiet og håpet», og lovet å styre for alle bolivianere og skape en nasjonal samlingsregjering.^[16] Mesa erkjente nederlag etter at valgdagsmålingen viste klar seier til Arce.^[16] Etter at alle stemmene var talt opp, hadde Arces valgseier økt til 55 % av stemmene, mot Mesas 29 %.