PROFILPELAJAR.COM

Pietro Caprano
Født	28. feb. 1759; Roma
Død	24. feb. 1834 (74 år); Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1782–)
Embete	Kardinal (1826–); titulær erkebiskop (1816–) ;
	Pietro Caprano på Commons

Pietro Caprano (født 28. februar 1759 i Roma i Italia, død 24. februar 1834 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie. Han ble kreert in pectore til kardinal i oktober 1826 av pave Leo XII, publisert desember 1828. Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Liv og virke

Han studerte ved Collegio Romano. Her ble han værende selv etter 1773, da jesuittordenen ble opphevet, dem som han hadde hatt som lærere. Han la for dagen en bemerkelsesverdig intelligens, og følte også et dypt kall for prestelivet, forgjeves forsøkt forpurret familien som ga ham, den eneste mannlige, alt håp om store fordeler hvis han sikret slaktens kontinuitet.

Prest

Pietro Caprano ble uteksaminert i teologi 9. september 1780 og ble presteviet 23. februar 1782. Pietro Caprano utøvde forskjellige funksjoner innen den romerske kurie, spesielt ved Collegio Romano der han var pro-prefekt. I 1786 ble han betrodd lærestolen for liturgi, fra 1789 gikk han over til moralteologi og i 1794 ble han utnevnt til professor i kirkehistorie.

Etter den franske okkupasjon i 1812 ble han arrestert og holdt fengslet i Civitavecchia og deretter i Milano.

Titulærerkebiskop

Den 8. mars 1816 ble han utnevnt til titulærbiskop av Iconium.^[1] Bispevielsen mottok han den 17. mars 1816 i kirken San Ignazio i Roma av kardinalstorpønitentiar Michele Di Pietro; medkonsekranter var kurieerkebiskopene Candido Maria Frattini og Giovanni Marchetti.

Fra 1824 var han sekretær for Indekskongregasjonen.

I juni 1826 var det Pietro Caprano som på oppdrag av paven som satte stor pris på ham, utarbeidet et memorandum som skulle hjelpe mgr. Bernetti til å få en tilstrekkelig forståelse for situasjonen til den katolske kirke i Russland før han dro til St. Petersburg, der han skulle delta ved kroningen av tsar Nikolaj. Hans analyse la ikke skjul på noen av hindringene som ble lagt på friheten til det katolske presteskap i Polen og i Russland; det var heller ikke et glimt av forbedringutsikter i dette bildet, siden «en lang erfaring på mange år har lært at den hardeste undertrykkelsen er forbeholdt den katolske religion i disse statene».^[2]

Kardinal

Caprano ble den 2. oktober 1826^[3] elevert av pave Leo XII in pectore til kardinal; dette ble publisert den 15. desember 1828^[4] og da samtidig fikk han seg tildelt tittelkirken Santi Nereo e Achilleo.

Han deltok ved konklavet 1829 som valgte kardinal Francesco Saverio Castiglioni til pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte kardinal Bartolomeo Alberto Cappellari til pave Gregor XVI.

Kardinal Caprano døde 24. februar 1834 og først bisatt i kirken San Marcello, men etter sin siste vilje endelig i Sant’Ignazio^[5] i cappella di San Luigi Gonzaga.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725–1807) *1758
Kardinal Michele Di Pietro (1747-1821) *1794
Kardinal Pietro Caprano (1759–1834) *1816^[6]

Litteratur

Francesco Raco: «CAPRANO, Pietro», i Dizionario biografico degli italiani, vol. 19, Roma, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 1976.

Referanser

^ jfr.: Santo-Domingo, Joseph-Hippolyte: Rom wie es ist; oder Sitten, Gebräuche, Ceremonien, Religion und Regierung in Rom. Leipzig 1825, s. 203
^ Colapietra: La Chiesa tra Lamennais e Metternich…, Brescia 1963, s. 453.
^ Jfr.: Sala, Giuseppe-Antonio: Notizie per l’anno 1835. Roma 1835, s. 67
^ Vgl.:Moroni, Gaetano: Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica. Bd. 33. Venezia 1845, a. 268
^ Jfr.: Sala, Giuseppe-Antonio: Notizie per l’anno 1835. Roma 1835, s. 67
^ stua, lest 20. august 2023