Philips Miller var et opptaksapparat for lyd. Det anvendte et «lydfilmbånd», hvor lyden ble inngravert ved hjelp av en safirstift og avlest av fotocoller.
Bruk i Norge
Opptak med en Philips Miller var meget kostbart, i alt 90 norske førkrigskroner for et kvarters spilletid. Av den grunn ble det i første rekke brukt til programmer, som en mente hadde stor verdi for ettertiden. Ikke sjelden var dette teateropptak.
Ettersom opptakeren var så stor at den ikke kunne flyttes, måtte opptak gjøres via mikrofonlinje og bestilles god tid i forveien. Lydkvaliteten var forbausende bra og holdbarheten upåklagelig.
Selv per 2011 er Philips Miller-opptakene som befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana i mye bedre stand enn annet lydmateriale fra førkrigstiden. Louis KvalstadsSkuronn ble tatt opp i sin helhet på Philips Miller.
I likhet med magnetbåndene kunne en klippe i Philips Miller-filmbånd.
Kilder
Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 196