Veum ble særlig oppsøkt av spelemenn fra Setesdal, og slik skulle mange av de gamle teleslåttene komme til Setesdalsbygdene. Både Neri Neset, Knut Heddi og Hallvard Rysstad hadde gode gangarslåtter etter Petter Veum. En springar videreført gjennom Knut Dale fra Tinn i Telemark, bærer navnet Veumen. Dale fikk lære slåtten av Veum rundt 1850.[3]
^Ormtveit, Astrid Synnøve (1990). Fyresdølen Olav Bjørgulvson Straume : felespelar, heimefrontgeneral og livskunstnar. Eget forlag. s. 20. «Petter Veum lærte å spele av Trondsonen (Knut Trondson) og fekk alle dei gamle slåttane hans. Petter var då berre gutungen»
^«Profilar». www.folkedans.com. Besøkt 5. oktober 2024.
^Omholt, Per Åsmund (2009). Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk – en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv(PDF). Griegakademiet, Universitetet i Bergen. «[…] en springar […] etter Knut Dahle som står under navnet «Veumen» i hardingfeleverket. Bjørndal skrev ned slåtten etter Dahle i 1911, og i kommentaren opplyser han om at Dahle lærte denne av Petter Veum fra Fyresdal i 1850. Dahle skrev etter møtet, til Haugerud: «… Jei hadde hengt i hop noget skrap selv i min ungdom på nedstilt kvart som jeg sagde jei hadde lært av Petter Veum og Lars Fykerud, dem fik han»» [Avhandling for graden dr.art.]
^Aanderaa, Dag (9. august 2024). «Ivar Petterson Tveiten». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. oktober 2024.