Petter Andreas Røstad (1873–1954) var en norsk konkurranseskytter, gårdbruker og kommunepolitiker i Frol i Nord-Trøndelag.
Han ble skytterkonge på landsskytterstevnet i Kristiansand i 1902 og skytterprins tre ganger, og vant flere premier under verdensmesterskapet i Haag i 1899.[1][2] I 1925 ble han tildelt Normapokalen for beste mesterskapsskytter over 50 år på landsskytterstevnet. Røstad var også aktiv som organisasjonsmann, og satt som formann i Frol skytterlag i 9 år, i Inntrøndelag skyttersamlag i 20 år, og han var medlem av Skytterstyret i 17 år.[3]
Han var gårdbruker på Øvre Rinnan i Frol ved Levanger fra 1905 til 1928. Han drev også underbruket Reitan, hvor han bygde nye hus og flyttet etter at eldstesønnen overtok på Øvre Rinnan.[4] Han var allmenningsbestyrer i Reinsjø statsallmenning, deltok i kraftverksutbyggingen i Rinnelva i 1914, arbeidsleder for skogs- og fjellveien over Frol, og ble tildelt et diplom fra Inntrøndelag skogselskap for sitt skogreisingsarbeid. Han var bestyrer og formann i Levanger og omegns Kreditbank. P.A. Røstad var ordfører i Frol fra 1923 til 1928, valgt for Bondepartiet,[5] og satt i Nord-Trøndelag fylkesting og fylkesutvalg.[1]
For sin innsats for DFS fikk han Skyttervesenets Fortjenstmedalje i gull i 1927. Han ble også tildelt Medaljen for edel dåd for sin redningsinnsats under Verdalsraset i 1893.[1]
Han var sønn av gårdbruker Olaus Andreassen Røstad og hustru Lotte Christine Balhald. Hans søster Ida (født Røstad) var gift med handelsmann, gårdbruker og ordfører Gustav Ertzgaard. P.A. Røstad var gift med Marie Bye.[4] Deres eldste sønn Ottar Røstad (1901–1991) vant Stangmedaljen på landsskytterstevnet i både 1922 og 1930.[3] Sønnesønnen Petter Andreas Røstad (1927–2007) var trekkspiller, grunnlegger av og orkesterleder for P. A. Røstads orkester, tre ganger norgesmester i gammeldans og blant annet kjent for sitt samarbeid med felespiller Hilmar Alexandersen innenfor folkemusikk og gammeldansmusikk.
