Petra Torskes formelle utdannelse begrenset seg til noen få uker på folkeskolen. Ellers tilegnet hun seg kunnskap gjennom utstrakt lesning.
Sitt voksne liv var hun plaget av sykdom, og gjennomgikk mange operasjoner. Hun viet livet til diktning, og ble en populær skikkelse i Røros-traktene gjennom sin lyrikk. På eget forlag utga hun de tre diktsamlingene Digte (1920), Toner (1921) og Fjeld-Ris (1927). Den siste av dem regnes som den beste. Hennes dikt preges av et sterkt sosialt engasjement, og av en lengsel til naturen.
Hennes tre utgivelser ble nyutgitt i én samling i 1994. Hun var også kjent for sin gode sangstemme. Forfatteren Johan Falkberget kalte henne en «vestalinne med diadem om pannen». I en nekrolog kaltes hun «sangfuglen fra de store vidder».[1]
Familie
Petra Torske var datter av rallar og murerbas Halvor Olsen Torske (1848–1929) og hans annen hustru Margrete Olsdatter Morken (1859–1944). Faren ble av Johan Falkberget omtalt som «felespiller, polsdanser, sanger og jeger». Petra Torske forble ugift.
