Eiendommen ble bygget 1645-59 i den da nylig anlagte Lilla Nygatan etter tegninger av arkitekt Christian Julius Döteber fra Lübeck. På tomten var det tidligere en krydderhage, men etter den store brannen i 1625, da store deler av byen sørvest for Stadsholmen ble ødelagt, ble området regulert med et kvadratisk gatenett og store rektangulære tomter.
Huset er oppført i renessansestil, og er et av de flotteste og best bevarte eksempler på tysk-nederlandsk gavelarkitektur[1]. Også fasadskulpturene ble utført av Döteber. Lave gårdsomsluttende fløyer ble lagt til, trolig på slutten av 1600-tallet.[2] Det ble bygget opp til nåværende høyde på 1870-tallet av arkitekt Johan Erik Söderlund. Da kom også det vestlige hjørnetårnet i malt støpejern og med dekorasjoner i betong og stukkatur. Senere ble huset restaurert og ombygget i 1965 for restauranten «Kjeller Aurora» av AOS Arkitekter, samt reparert etter en loftsbrann i 2006.
På fasaden mot Munkbron er en stor utsmykket dobbelportal med et vell av Dötebers dekorasjoner. Den er kronet av gudinnen Minerva, og byggherrens våpenskjold.
Eiere og leietakere
Utbygger var Regner Leuhusen, som da var understattholder på slottet i Stockholm. Den 12. oktober 1649 ble huset kjøpt av Dronning Kristina, men bare et par måneder senere, 20. desember 1649, donerte hun det til sin slektning, Adolf Johan av Pfalz. På midten av 1660-det var eiet av grev Klas Thott. Han overførte huset til flere forskjellige personer, og etter diverse eierskifter ble det ble besluttet at eierskapet skulle overføres til Maria Kristina Wrangel den 10. juli 1686. Etter hennes død ble det arvet av hennes døtre, Aurora og Amalia Wilhelmina. De solgte huset like etter og den 20. juli 1692 ble huset kjøpt av rådmannen Olof Hansson Torner, som, imidlertid allerede samme dag overlot det til sin svigersønn grev Carl Piper. Etter ham ble eiendommen også kalt Piperska palatset[3], som ikke må forveksles med Piperska palatset som Carl Piper bygde i det tilstøtende kvartal Memnon. Huset forble i samme families eie frem til 1753, da Kong Adolf Fredrik kjøpte huset, og det ble brukt av kadettkorpset han opprettet.
Den 4. februar 1757 ble huset solgt til grossist og direktør i Det svenske ostindiske kompani, Herman Petersen, og han gjorde huset og slottet Erstavik til fideikommiss som det er den dag i dag. Etter det ble det kalt Petersenska huset.
I årene 1833-1840 var selskapsklubben «Lilla Sällskapet» leietaker i bygningen. Tidlig på 1940-tallet leide familien, Alva og Gunnar Myrdal huset.[trenger referanse]
Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3 utg.). Stockholm: Bokförlaget Prisma. ISBN91-518-1125-1. Libris: 7406664.
Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2. opplag utg.). Stockholm: Arkitektur Förlag. ISBN91 86050-58-3. LIBRIS: 8465772.
