PROFILPELAJAR.COM

Peter Thun Foersom
Født	20. feb. 1777
Død	24. jan. 1817 (39 år)
Beskjeftigelse	Skuespiller, lyriker, skribent
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
	Peter Thun Foersom på Commons

Peter Thun Foersom (født 20. februar 1777, død 24. januar 1817) var en dansk skuespiller og oversetter. Han var fetter til organisten og komponisten Peter Christian Foersom. Hans far var prest og selv ble han student og kom til København i 1793 for å studere videre.

Som så mange andre studenter ble han fanget av det muntre liv utenfor studiene. Trass dette besto han prøvene i filologi og filosofi, men han tok ingen embedseksamen. En tid var han medhjelper hos hoffbokhandler Simon Poulsen, men beskjeftiget seg hovedsakelig med å undervise, særlig i engelsk som dengang ikke hadde mange brukere i akademiske kretser.

I Norge er han i dag representert med en salme i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

Skuespilleren

Samtidig begynte han å spille amatørteater, blant annet sammen med Adam Oehlenschläger hvis lærer, Michael Rosing, også tok seg av Foersom. Da Foersom forelsket seg i en ung skuespiller, hans senere kone, tok han skrittet fullt ut og debuterte 18. oktober 1798 som Jacob i Gamle og nye Sæder på Det Kongelige Teater hvor han i 1799 fikk fast ansettelse.

Hans evner som skuespiller virker å ha vært begrensede. Både hans fremtoning og stemme var lite egnet for scenen, men han hadde både begeistring og et «interessant ansikt». Peter Foersom klarte med flid, vilje og kunnskaper å overvinne sine svakheter. Han behersket etterhvert noenlunde sine mangler, og lærte å bruke stemmen slik at diksjonen blee tydelig, men prestasjonene hans bar preg av en synlig anstrengelse. Han bedømmes til å ha vært en større litterær en scenisk begavelse.

Misforholdet mellom hans store streben og skuespillerevne medførte at han ikke følte seg lykkelig i arbeidet sitt og forsøkte flere ganger å slutte som skuespiller. Når han likevel fikk en anerkjent posisjon som skuespiller skyldtes det hans store viten og litterære forståelse, samt Michael Rosings tiltagende sykdom. Rollene som Rosing pleide å spille ble overtatt av Foersom. Det dreide seg om elsker- og helteroller som Balder i Balders Død; Gyldenstjerne i Dyveke; Vandby i Gulddaasen; Grev Gert i Niels Ebbesen; Carl Moor i Røverne; tittelrollen i Clavigo og Charles i Baktalelsens Skole. Også i Oehlenschlägers nordiske tragedier fikk Foersom en rekke hovedroller. Han ble blant annet den første som fremstilte Olaf i Hakon Jarl, Axel i Axel og Valborg, Angantyr i Stærkodder og Hagbarth i Hagbarth og Signe. Han hadde i alt ca. 200 roller i sin ganske korte karriere.

Shakespeareoversetteren

Ved siden av skuespillet studerte han eldre og nyere diktning. Blant annet Ossian og fremfor alt Shakespeare. I 1803 leverte han en oversettelse af Julius Cæsar til teaterdireksjonen, som ikke turte oppføre tragedien på grunn av dens revolusjonære ånd. Foersom fortsatte sine oversettelser av Shakespeares skuespill, som til da aldri hadde blitt spilt i Danmark, og fikk blant annet med Oehlenschlägers hjelp utgitt første bind i 1807. I 1811 kom andre bind. Deretter kom et 3. og 4. bind og i 1818 etter Foersoms død kom 5. bind ferdiggjort av P. E. Wulff. Napoleonskrigene hadde ført til en sterk motvilje mot England i Danmark på denne tiden, noe som gjorde at det var en hard kamp som måtte kjempes for å få utgitt disse verkene. Innsatsen gav Peter Foersom et navn i litteraturen og bragte ham hans største sceneoppgave, tittelrollen i Hamlet, som omsider i 1813 ble oppført som det første skuespill av Shakespeare i Danmark. Både Oehlenschläger og Knud Lyne Rahbek var begeistret og roste både oversettelsen og Foersoms innsats på scenen. I de neste 4 år spilte han flere shakespeareroller, men han led av dårlig helse, og døde allerede i 1817. Kort tid før sin død stiftet han i 1816 teatrets enke- og barneforsørgelseskasse, som hans egen enke var den første til å nyte godt av.

Streng språklig nøyaktighet preget ikke hans oversettelser. Han valgte gjerne foreldede ord om de verket mer riktige, mere shakespeareske enn nyere former. Det var ofte en dramatisk spennkraft i setningene som røpte skuespilleren. Den neste Shakespeareovereætter i Danmark Edvard Lembcke, bygde i høy grad sin versjon på Foersoms.

Peter Foersom var den første til å prøve noe som senere skulle bli populært, da han 23. april 1809 på Hofteatret (nå Teatermuseet) avholdt den første opplesingsaften på dansk, det såkalte Deklamatorium. Denne ideen, som rimeligvis var en etterligning av den engelske skuespiller Mrs. Siddons' «readings», ble overtatt av andre kunstnere, og ble en stor suksess som «kveldsunderholdning».