Peter Piot

Peter Piot
Født17. feb. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Keerbergen
BeskjeftigelseMikrobiolog, lege, politiker, universitetslærer, virolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Gent (–1974) (akademisk grad: dr.med.)
Universiteit Antwerpen (–1980) (akademisk grad: ph.d., studieretning: mikrobiologi)
EktefelleHeidi Larson[5]
NasjonalitetBelgia
Medlem avNational Academy of Medicine
Koninklijke Academie voor Overzeese Wetenschappen
Royal College of Physicians, London
Académie nationale de médecine
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser
13 oppføringer
Robert-Koch-medaljen (2015) (statsborgerskap: Belgia)[6][7]
Hideyo Noguchis Afrika-pris (2013)
Vlerick-prisen (2004)
Offiser av Leopardordenen
Offiser av Løveordenen
Canada Gairdner Global Health Award (2015)
Prins Mahidol-prisen (2013)
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1995)[8]
Prix international de l’INSERM (2015) (neste: Linda P. Fried, forrige: Leszek Borysiewicz)[9]
Manson Medal (2016)[10]
Calderone Prize in Public Health (2003)
Gouden Penning (2002)[11]
Edinburgh Medal (2017)
Signatur
Peter Piots signatur
Peter Piot på Commons

Peter Piot, baron Piot, (født 17. februar 1949 i Leuven i Belgia) er en belgisk mikrobiolog. Til slutten av 2008 var han visegeneralsekretær i FN og direktør for organisasjonen UNAIDS.

Liv og virke

Piot ble i 1974 doktor i medisin ved Universitetet i Gent. I 1976 var han en av oppdagerne av ebolaviruset i Zaire.[12]

I 1978/79 var han ved University of Washington i Seattle i USA. I 1980 ble han doktor i mikrobiologi ved Universitetet i Antwerpen. Til 1992 var Piot sjef for avdelingen for infeksjoner og immunitet ved Prins Leopold Instituut voor Tropische Geneeskunde i Antwerpen.

I 1980-årene startet og utviklet han forskjellige prosjekter mot aids i de afrikanske landene Burundi, Elfenbenskysten, Kenya, Tanzania og Zaïre. Prosjektet SIDA i Kinshasa var det første internasjonale HIV/AIDS-prosjekt i Afrika.[13]

I 1986/1987 var han professor II ved Universitetet i Nairobi og fra 1988 til 1992 også professor II for offentlig helse ved Vrije Universiteit Brussel. Fra 1991 til 1994 var Piot president for International AIDS Society (IAS). I 1992 ble han stedfortredende direktør for Global Programme on AIDS i Verdens helseorganisasjon.

Den 12. desember 1994 ble han visegeneralsekretær ved FN og den første direktør for organisasjonen Joint United Nations Programme on HIV/AIDS (UNAIDS). Han ble avløst den 31. desember 2008 av Michel Sidibé.

I 2010 ble han direktør for London School of Hygiene and Tropical Medicine i London.

Piot ble i 1995 adlet av kong Albert II og fikk tittelen baron Piot.[14]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Piot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Peter PIOT, National Academy of Medicine (France) member ID 100148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID piotp[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The New York Times, Donald G. McNeil Jr, «A Virus-Hunter Falls Prey to a Virus He Underestimated», verkets språk engelsk, utgitt 26. mai 2020, besøkt 26. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.robert-koch-stiftung.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Robert Koch Award», besøkt 21. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Peter Piot, Prix International 2015 / Histoire de l'Inserm», besøkt 6. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.rstmh.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ kvab.be[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Professor Peter Piot Arkivert 30. desember 2016 hos Wayback Machine., Verdens helseorganisasjon. Lest 30. desember 2016.
  13. ^ Dr Peter Piot, UNAIDS. Lest 30. desember 2016.
  14. ^ De mensen die moesten handelen waren onbekwaam, NCR. 18. oktober 2014. Lest 30. desember 2016.

Eksterne lenker