Peter Jebsen

Peter Jebsen
Født6. mai 1824[1][2]Rediger på Wikidata
Broager
Død30. okt. 1892[1][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Bergen
BeskjeftigelseForretningsdrivende, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenJürg Jebsen
Johan Jebsen
BarnGustav Adolf Jebsen
Kristian Gerhard Sundt Jebsen
Wilhelm Jebsen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Peter Jebsens sommerhus i Kalfarveien 77 i Bergen ble oppført i 1869 etter arkitekt Franz Wilhelm Schiertz' tegninger

Peter Jebsen (født 6. mai 1824 i Broager, Danmark, død 30. oktober 1892 i Bergen) var en norsk industripioner, skipsreder og politiker.

Etableringen av landets første, mekaniske bomullsveveri

Jebsen kom til Bergen i 1843. I 1845 undertegnet han kjøpekontrakt på Blindheimselven som renner ut i Ytre Arna, og grunnla i 1846 det som ble landets første, mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å få elven i eie. Virksomheten økte raskt, og etter hvert ble det bygget både bomullsspinneri, fargeri og blekeri på stedet. Dette ble starten på Arne Fabrikker, en av landets største og viktigste tekstilfabrikker. Bygden Ytre Arna ble bygget rundt fabrikken, og ble et industrisamfunn som tiltrakk seg arbeidere fra hele Vestlandet. Fabrikken var i stor grad også samfunnsorganisator, og besørget i tillegg til arbeidsplasser også boliger, skole, idrettsanlegg, fattigvesen, veibygging, brannkorps, legetjeneste, samfunnshus m/kino, kirke, – et komplett lite samfunn.

Brødrene Johan Jebsen grunnla en båndfabrikk, Trengereid fabrikker, på Trengereid i 1895 og Jürg Jebsen grunnla ullvarefabrikk i Fossekleiva i Berger i Vestfold.

Samferdsel

I tillegg til å være industrigründer ble Peter Jebsen også en pioner i samferdselshistorien i Norge. Han kjøpte i 1864 dampbåten D/S Arne, som stod for transport mellom fabrikken i Ytre Arna og Bergen, og som også ble den første rutebåten som gikk i trafikk mellom Bolstad og Bergen. Før D/S Arne sin tid måtte man ro de ferdige bomullslerretene fra Ytre Arna til Bergen, noe som ble uholdbart ettersom produksjonen steg.

Dale fabrikker

Peter Jebsen var direkte eller indirekte involvert i etableringen av en rekke tekstilfabrikker i Norge, og var også blant dem som jobbet for å få på plass jernbanen mellom Bergen og Voss, i dag kjent som Bergensbanen (1909). På rekognosering i forbindelse med jernbanen til Voss legger han merke til Bergsdalselva som løper gjennom Dale, og han kjøper rettighetene til det kraftige vassdraget. I 1879 grunnlegger han Dale Fabrikker, og når Vossabanen åpner i 1883 blir fabrikken liggende perfekt plassert langs en travel jernbane.

Amerikalinjen

Peter Jebsen var også en av grunnleggerne av den «Norsk Amerikanske Dampskibslinie», «The Norwegian American Steamship Company», grunnlagt i Bergen i 1870. Han var deleier i det norske selskapet Norske Lloyd. Grunnleggingen av amerikalinjen var det første forsøket på å opprettholde en direktelinje med dampskip til Amerika. Før 1870 reiste de fleste emigrantene med seilskip over Atlanterhavet, og ønsket man å reise med dampskip måtte man via England eller Tyskland. Våren 1872 settes dampskipet D/S «Peter Jebsen» i rute, og setter kursen mot New York 3. mai. Men mengden emigranter minket utover i 1870-årene, ironisk nok blant annet fordi antall arbeidsplasser i Norge økte kraftig på grunn av industrien Jebsen var med på å utvikle, og rederiet hadde også problemer med å få noe som helst med seg i retning Norge. Ruten blir kansellert i 1876. I løpet av fem år fraktet selskapet 8 622 passasjerer fra Bergen til New York. D/S «Peter Jebsen» ble etter hvert solgt flere ganger, og gikk gjennom flere navneskifter før hun i 1913 ankom Almería med lasten i brann, og ble solgt som skrap.

Politikk

Jebsen satt også på Stortinget i periodene 1874-1876 og 1880-1882.

Referanser

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peter_Jebsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 439[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 440[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

Eksterne lenker