Per Ahlmark ble født på Södermalm i Stockholm som sønn av legen og professor i yrkeshygiene Axel Ahlmark og tannlegen Gunvor Ahlmark, født Berglund.[8][9] Han har to brødre.[8]
Ahlmark avla studentexamen på reallinjen ved Södra Latin i Stockholm.[8] Som gymnasiast ble Ahlmark lagt merke til da han høsten 1956, sammen med sin klassekamerat Hans Hederberg, i et brev til den svenske regjeringen protesterte mot den obligatoriske morgenbønnen i skolen og bad om å slippe å delta i denne. Ahlmark og Hederberg anså at nærværsplikten stred mot religionsfriheten. Protesten, som ble avslått av regjeringen, førte til en het debatt i den svenske presse. Noen år senere avskaffet riksdagen formelt tvangen til å delta i religiøse morgenbønner innen det statlige svenske skolevesen.[10]
Ved sin deltakelse i Frisinnad Ungdom kom Ahlmark i kontakt med den organiserte liberalismen. Våren 1958 ble han medlem i Folkpartiets ungdomsförbund (FPU).[15] Han kom etterhvert i stadig høyere politiske verv.
Etter at han gikk ut av politikken, ble han styreleder for Svenska Filminstitutet.[16] Han hadde denne posten i årene 1978 til 1981.[17]
Ahlmark utga mange bøker og flere hundre artikler blant annet om politikk, litteratur og internasjonale konflikter, men har også skrevet lyrikk. Han engasjerte seg sterkt mot antisemittisme og støttet Israels sak, blant annet som nestleder i foreningen Samfundet Sverige–Israel i årene 1970 til 1997.[18] Samtidig var han også kritisk til deler av den offisielle israelske politikken, særlig knyttet til bosetningspolitikken.[19] I boken Det hatade Israel (1970), som Ahlmark skrev sammen med Ernst Klein og Thomas Hammarberg, tok han til orde for en tostatsløsning i Israel-Palestina-konflikten.
I 1994 publiserte Ahlmark den meget debattskapende boken Vänstern och tyranniet, som er et større arbeide om svenske medløpere og «politiske pilegrimer» de forutgående tretti årene. Hans neste verk, Det öppna såret, gir et overblikk over ny forskning vedrørende demokrati og diktatur hva gjelder henholdsvis krig, folkemord/massemord og sult. I 1997 utløste denne boken en heftig debatt i Sverige om friheten og dens motstandere.[20] Om dette emne skrev han også i 2004, Det är demokratin, dumbom!
Han ga ut debattbøker, diktsamlinger, brevvekslinger og en roman. Han var spaltist i Expressen mellom 1961 og 1995, og i Dagens Nyheter mellom 1997 og 2007.[18]
Referanser
^abcFind a Grave, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
^abcdeTvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfsYg, besøkt 14. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
