Som bryter ble han verdensmester to ganger, samt at han tok sølv under Sommer-OL 1964.
Advokatkarriere
Svensson forsvarte blant andre Juha Valjakkala, en av de siktede i åmselemordene, og var forsvarsadvokat i Lindome-saken der en 89-årig mann ble slått ihjel med en stekepanne. Svensson forsvarte også forretningsmannen som planla et kidnappingsforsøk av Peter Wallenberg. På midten av 1980-tallet, tidlig i sin karriere, reiste han sammen med den forsvunne guttens foreldres privat søksmål i Johan-saken, noe som gjorde hans navn kjent som advokat, men som også gjorde at han pådro seg kritikk. Mot slutten av 1980-tallet kritiserte han vennskapskorrupsjonen mellom advokater, aktorer og dommere, hvilket gjorde ham upopulær blant andre jurister.[trenger referanse] Han pådro seg også kritikk da han påsto at menn er rettsløse mot anklager om incest og andre seksuelle lovbrudd.
På 1990-tallet la han frem hva han kalte for «bombemannens testament». Svensson hevdet i boken Sanningen om mordet på Olof Palme (1998) at «bombemannen» Lars Tingström under et fortrolig løfte hadde fortalt at han hadde gitt Christer Pettersson i oppdrag å myrdeOlof Palme (journalisten Gunnar Wall hevdet at Pelle Svensson hadde manipulert Tingströms såkalte testament). Svenssons opplysninger bidro til at aktoren begjærte oppreisning til Christer Pettersson i Svea hovrätt, men Högsta domstolen avslo søknaden.
Svensson avsluttet sin karriere som advokat etter et psykisk sammenbrudd, såkalt utbrenthet.[trenger referanse]
